Nyheter

 

Har tallfestet antall rømt oppdrettslaks i Namsenvassdraget

Publisert: 22. oktober 2015
Tekst: Anne Olga Syverhuset

For første gang har forskere nå kunnet tallfeste hvor mange oppdrettslaks det er i Namsenvassdraget. Det gir ny innsikt i hva som er mulig av tiltak.

Har tallfestet antall rømt oppdrettslaks i Namsenvassdraget
Basert på fangst i kilenot, har forskerne kunnet beregne hvor mye rømt oppdrettslaks det er i vassdraget. Foto: Tor Næsje.

Over 3 år har forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) undersøkt fangst, atferd og andeler av villaks og rømt oppdrettslaks i Namsfjorden og Namsenvassdraget.

–  Nytt i år er at vi har kunnet beregne et tall på hvor mye rømt oppdrettslaks det er i vassdraget, basert på mengden fangst i kilenot, forteller forskningsleder Tor F. Næsje i NINA.

 

Oppdrettslaksen er ujevnt fordelt i elva

Beregningene for 2014 viser at det var 600-700 rømte oppdrettslaks i Namsenvassdraget i villaksens gytetid, eller en andel på 4-5 prosent. Oppdrettslaksen er imidlertid ikke jevnt fordelt utover vassdraget.

–  Mens villaksen i større grad bruker hele vassdraget, befinner de fleste oppdrettslaksene seg i hovedvassdraget Namsen, der det er størst vannføring. I gytetiden er de i stor grad konsentrert i de 20 øverste kilometerne av Namsen, forklarer Næsje.

Det betyr at det er en mye høyere andel av rømt oppdrettslaks i enkelte lokale områder.

 

Må fiske i over 9000 timer

–  Det at vi kvantifiserer og får et tall, og ikke bare en andel, er helt nytt, og sier noe om hva som er praktisk mulig av tiltak for å fiske ut rømt oppdrettslaks, sier Næsje.

For å fiske ut halvparten av oppdrettslaksen har forskerne beregnet at en må fiske minst 9000 timer. Sannsynligvis mer. Da vil en samtidig ha fisket 2500 villaks.

–  Konklusjonen er at det ikke er praktisk mulig å fiske ut oppdrettslaksen, oppsummerer Næsje.

I stedet anbefaler forskerne å fange oppdrettslaksen når den er på vei opp i elva.

 

Kilenotfiske fungerer som et varselsystem

Det viser seg å være en god sammenheng mellom andelen av oppdrettslaks som går i kilenota, og det forskerne senere finner i vassdraget. Kilenotfisket fungerer dermed som et varselsystem.

–  Det betyr at man ved mye oppdrettslaks rekker å sette opp ledegjerder og fiskefeller, og kan stenge elva og sortere fisken på vei opp, forteller Næsje.

Siden villaksen hovedsakelig går opp i juni og juli, og oppdrettslaksen går opp i juli og august, kan man dessuten tenke seg at man kan la elva renne fritt i starten av sesongen. Det vil være kostnadsbesparende å kun stenge elva i de periodene, og i de årene, som det går opp mye oppdrettslaks i elva.

 

Kontaktperson: Tor Næsje

Les mer: NINA Rapport 1138: Villaks og rømt oppdrettslaks i Namsfjorden og Namsenvassdraget: Fangst, atferd og andeler rømt oppdrettslaks

 

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: