Hare i vinterdrakt. Foto: Terje Sylte
Skyter mindre hare
Jaktstatistikken viser at i toppåret 1990 ble det skutt 125.000 harer i Norge, mot knappe 20.000 i dag. Dermed er avskytningen av hare på det laveste nivået siden registering startet på 1970-tallet.
Mange hevder imidlertid at jaktstatistikken i seg selv ikke gir noe fullgodt bilde av bestandssituasjonen.
Spørsmålet er om det faktisk blir mindre hare, eller om nedgangen skyldes færre harejegere, endringer i jaktutøvelsen eller andre forhold?
En reell nedgang i harebestanden
I en ny NINA-rapport har Simen Pedersen og Hans Christian Pedersen gjort opp status over dagens kunnskap om jaktstatistikken og den norske harebestanden.
Etter å ha gått gjennom alt tilgjengelig materiale har forskerne funnet støtte for at jaktstatistikken gjenspeiler en faktisk nedgang i harebestanden.
–Nedgangen er altså i liten grad forårsaket av forvaltningsmessige avgjørelser eller endringer i jegerstanden eller jegernes atferd, sier Pedersen og Pedersen.
Klima, konkurranse og predasjon
I følge forskerne må den observerte nedgangen i antall skutte harer enten skyldes en endring i de faktorene som påvirker harebestanden – eller at nye faktorer spiller inn.
–Per i dag foregår det ingen systematisk overvåking av hare. Og selve årsakene til bestandsnedgangen vet vi lite om. Men vi har vurdert tre faktorer som spesielt viktige i denne sammenhengen; klimaendring, predasjon og konkurranse fra hjortevilt.
Eksempelvis vil en økt hjorteviltbestand føre til økt konkurranse om matfatet. Mens klimaendringer med kortere vintre kan føre til at haren starter draktskifte på feil tidspunkt og derfor mister kamuflasjen.
Anbefaler systematisk overvåking
–Det er et klart behov for forskningsbasert kunnskap og en mer intensiv overvåking av hare i Norge for å kunne avdekke årsakene til bestandsnedgangen, sier forskerne. Gjennom å kombinere bestandsovervåking med individbaserte studier vil vi kunne avdekke viktige faktorer og hvordan disse påvirker harens bestandsdynamikk.
Det er derfor viktig 1) å øke kunnskapsgrunnlaget og vår forståelse av harens bestandsstatus og 2) å belyse hvilke faktorer som har størst effekt på bestandsutviklingen til haren. Dette vil være kunnskap som er viktig for forvaltningen av hare ikke bare i Norge, men generelt i Fennoskandia.
Kontakt:
Les mer:Pedersen, S. & Pedersen, H. C. 2012. Bestandssituasjonen for hare i Norge – en kunnskapsstatus. – NINA Rapport 886. 41 s.
Harebestanden på vei ned - Høgskolen i Hedmark