Et nedbørfelt er et område med felles avrenning til et vassdrag, en innsjø eller en fjord. Vannskillet avgrenser nedbørfeltene fra hverandre. Elvemuslingene lever i en del av ei elv eller en bekk som igjen bare er en liten del av nedbørfeltet.

– Når vi skal se på elvemuslingenes overlevelse må vi tenke hele nedbørfeltet. Problemet kan ligge langt oppe i vassdraget. Målet vårt må være å restaurere – eller ikke å ødelegge – lokaliteter, så vi opprettholder muslingenes leveområder, sier forsker Bjørn Mejdell Larsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Én av fire fins i Norge

Han er en av forskerne som står bak rapporten Elvemuslingens leveområde. Hvilke landskaps- og habitatvariabler påvirker utbredelse, tetthet og rekruttering hos elvemusling? Elvemuslingen har gått sterkt tilbake i store deler av utbredelsesområdet sitt, både i Nord-Amerika og Europa. Norge har ca. én av fire gjenværende bestander av elvemusling i Europa, men også hos oss er trenden negativ.

Muslingen har forsvunnet fra minst 25 prosent av de historiske lokalitetene, og rekrutteringen er så lav i mange vassdrag at muslingen står i fare for å forsvinne fra over halvparten av de gjenværende lokalitetene. Elvemusling er derfor angitt som sårbar på norsk rødliste for truede arter. Samtidig er den er en ansvarsart for Norge på grunn av den sterke nedgangen i mesteparten av Europa.

Mange menneskelige aktiviteter påvirker elvemuslingen direkte eller indirekte. Arten lever i rennende vann, men på samme sted det meste av livet. Derfor er den prisgitt kvaliteten på vann og tilført næring der den har funnet sin plass i elva. En elvemusling har liten mulighet til å rømme unna en vedvarende negativ påvirkning.

Regulering av vassdrag til kraftproduksjon, kanalisering, erosjon fra jordbruksarealer og snauhogst eller graving i elvebredden er eksempler på aktivitet som påvirker elvemuslingen negativt, fordi vassdragene tilføres store mengder av næringsstoffer eller partikler. Dette fører til nedslamming av underlaget på bunnen og redusert tilgang på oksygen.

Ungdommen er mest sårbar

Elvemuslingen kan bli 250-300 år gammel, og de første leveårene nede i grusen på bunnen av elva er de mest kritiske. Derfor er det viktig å legge til rette for at de unge (juvenile) muslingene vokser opp.

– De store muslingene kan fint overleve, men det er verre med de små og sårbare som vi ikke ser. Det er disse som skal sørge for ny rekruttering til bestandene, og for å lykkes med det kan det være nødvendig å sette inn en rekke med målrettede tiltak, sier Larsen.

Eksempler på tiltak kan være å

• restaurere myr for å minske avrenningen av fine partikler til vassdragene
• vurdere tidspunkt for pløying og opprette kantsoner for gjødsling mot elveløp
• kalke vassdrag for å redusere forsuring
• sette igjen kantskog mot elveløp for å hindre erosjon og avrenning
• grave minst mulig i elvebredden
• ta hensyn til elvemuslingen når vassdrag reguleres

Forskerne bruker vannkikkert for å undersøke leveområdet til elvemuslingene. Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Har oppdatert kunnskapen

– For å forhindre eller redusere negative konsekvenser av inngrep i vassdrag, er det viktig å ha god kunnskap om hvor elvemusling finnes, status til disse bestandene og hvordan miljøfaktorer påvirker utbredelsen, tettheten og rekrutteringen. Vi trenger å øke bevisstheten rundt det å ta hensyn til elvemuslingen. Det er ikke så mye som skal til for at den responderer positivt, forteller Larsen.

Målet for prosjektet som omtales i rapporten var både å øke kunnskapen og forståelsen av hvordan denne kunnskapen kan bidra til å bedre forvaltningen av arten i regulerte vassdrag i Norge. Forskerne har oppdatert kunnskapsstatusen for alle nåværende (419) og historiske (247) lokaliteter med elvemusling, og de har oppsummert den internasjonale kunnskapsstatusen om variabler i landskap og leveområder som påvirker utbredelse, tetthet og rekruttering hos elvemusling.

Lite myr gir mer musling

Forskerne utnyttet eksisterende data til å modellere rekruttering og tetthet av elvemusling basert på landskapsvariabler. Modelleringene viser at det er større sannsynlighet for å finne høy rekruttering og høye tettheter av elvemusling i vassdrag med lav andel myr og lav sommertemperatur i luft i nedbørfeltet. Innad i lokalitetene er det større sannsynlighet for å finne høy rekruttering i områder med lav andel jordbruk i nedbørfeltet.

Variablene som påvirker rekruttering og tetthet av elvemusling ble undersøkt i fire vassdrag i Norge. De viser at det er større sannsynlighet for å finne høy rekruttering av elvemusling der vanndybden er mer enn 20 cm og oksygennivået er høyt.

– De viktigste funnene som ble gjort var at lufttemperatur om sommeren (som påvirker vanntemperatur), vanndybde og nivået av oksygen påvirker rekruttering av elvemusling. Vassdragsreguleringer har et stort potensial til å kunne påvirke disse miljøvariablene, selv om effekten vil variere både mellom og innad i vassdrag, sier Larsen.

Les rapporten: Elvemuslingens leveområde. Hvilke landskaps- og habitatvariabler påvirker utbredelse, tetthet og rekruttering hos elvemusling?

Kontakt: Bjørn Mejdell Larsen

• 15 desember 2020
• Tekst: Jørn J. Fremstad
• Antall visninger: 4129