Nyheter

 

Naturrestaurering i skuddet på Hjerkinn

Publisert: 14. september 2020
Tekst: Juliet Landrø

Femten tusen soldater har ryddet fjellet for granater og flybomber. Samtidig har forskerne brukt utallige timer på å restaurere naturen i det gamle skytefeltet på Hjerkinn. Nå er målet at ingen skal se at de har vært der.

Naturrestaurering i skuddet på Hjerkinn
Dagmar Hagen (NINA) og Pål Skovli Henriksen (Forsvarbygg) oppsummerer 15 år med samarbeid, utfordringer og suksesser i NINA-podkasten Naturligvis!

Skytefeltet på Hjerkinn på Dovrefjell var ikke hvilket som helst skytefelt. Flere generasjoner av norske soldater har vært der for å øve på krig. Området er så enormt at det tar flere dager å krysse til fots, og det var over 90 kilometer med veier som Forvaret brukte til å frakte folk, utstyr og våpen.

– Da jeg kom dit for første gang i 1990, så var det i aktiv drift med soldater, tanks og skytebaner. En helt ny verden for en ung botaniker, sier NINA-forsker Dagmar Hagen i nyeste episode av NINA-podkasten Naturligvis. 

– Ja, det var Sør-Norges største og mest brukte skytefelt, og har vært i bruk siden 1923, også av allierte styrker og av sivile for å teste ammunisjon, sier prosjektleder Pål Skovli Henriksen fra Forsvarsbygg.

Nå har de jobbet sammen i over 15 år, for å gjøre slagmarka på Dovrefjell til det ypperste vi kan by på av norsk natur – nasjonalpark.


Areal inngrepsfri natur blir stadig mindre i Norge. Ved å fjerne tekniske inngrep kan dette snus. Gjennom å restaurere dette enorme fjellområdet på Hjerkinn har prosjektet bidratt til en økning av villmarksareal (mer enn 3 km fra tekniske inngrep) med 4760 hektar. Areal mer enn 5 km fra inngrep har økt med 750 hektar.

Innså Stortinget hva de vedtok?

Det var i 1999 at Stortinget bestemte at skytefeltet skulle legges ned, naturen skulle restaureres og bli til nasjonalpark. Norges største naturrestaureringsprosjekt noen sinne.

– Jeg lurer på om Stortinget egentlig visste hva de gjorde da de vedtok at det skulle bli Nasjonalpark. De visste jo ingen ting om naturrestaurering, -  det var det ingen i Norge som gjorde i 1999, sier Hagen.

Men Forsvarsbygg tok likevel fatt på jobben og NINA var inne som fagmiljø på naturrestaurering helt fra starten.

– Det var en stor oppgave som krevde en del planlegging. Både eksplosivryddinga og naturrestaureringa hadde sine åpenbare spennende utfordringer. Det er aldri gjort et slikt opprydningsprosjekt innen eksplosivrydding. Det var gigantisk. Både metode, ryddenivå og hva som ville være akseptabel sluttilstand, det var et puslespill og det har vært litt av en reise, sier Skovli Henriksen.

Restaurering er et nytt fagfelt 

I tillegg til en enorm oppgave rent sikkerhetsmessig, var det (minst) tre store utfordringer som forskerne måtte finne ut av.

– Det første var at naturrestaurering er et helt nytt fagfelt,  og hvertfall i Norge, sier Hagen. Det hadde ikke vært restaurert  mye natur i Norge og i hvert fall ikke i høyfjellet i dette omfanget. Så vi måtte jobbe systematisk hele vegen for å finne de gode løsningene og måle effekten av om det vi gjør, faktisk virker, sier hun.

– Det andre var at det var så digert. Vi forskerne var vant med å måle det vi jobber med i meter og kvadratmeter og gram, mens samarbeidspartnerne i Forsvarsbygg brukte kubikk, kvadratkilometer og fotballbaner. Jeg måtte omstille meg litt for å begynne å tenke i mål og hektar.


Dyktige maskinførere har sørget for at mer enn 50 kilometer vei er fjernet og lagt til rette for at naturen kan ta fjellet tilbake.

Ambisjonsnivået var skyhøyt

Den tredje utfordringa var ambisjonsnivået.

– Nasjonalpark er liksom det ypperste vi har av norsk natur, så når det er målet med restaureringa, da ligger lista skyhøyt, sier Hagen.

Med det ambisjonsnivået hengende over seg, skulle Forsvarsbygg, med hjelp fra mellom andre NINA, omsette Stortingets vedtak i praktiske tiltak.

– Ja, det har vært en av de store oppgavene å operasjonalisere de svulstige ordene i vedtaket til å bli gjennomførbare i praksis, sier Skovli Henriksen.

Etter hvert måtte de begynne å se på vedtaket som en visjon, delte det opp i mange delmål og oppgaver, både i eksplosivryddinga og naturrestaureringa.

– Nå på tampen av prosjektet skal vi nøste dette sammen igjen og samle alle trådene og melde tilbake at vi er i mål med visjonen, sier Hagen.

Fakta om naturrestaureringa på Hjerkinn

  • Ca 50 km med vei er tilbakeført og naturrestaurert
  • Ca 55 bygg og installasjoner er fjernet, inkl. 5 store betongbruer 
  • 47 000 vierplanter er plantet
  • 5200 dekar fjellnatur er aktivt restaurert
  • Den restaurerte naturen vil ta opp karbonekvivalenter tilsvarende forbruket til 1100 husstander i året
  • 10 mastergrader er fullført
  • Konseptet «Grønt kurs» er utviklet og gjennomført 12 ganger for anleggsarbeidere på Hjerkinn
  • Nye forskningsmetoder er utviklet og testet, slik at vi nå står bedre rustet til å gjennomføre storskala restaurering både i Norge og verden.

 

Fakta om eksplosivryddinga på Hjerkinn

  • 500km2 er ryddet for eksplosiver, altså hele feltet på 165 km2 i gjennomsnitt mer enn 3 ganger. Store områder er søkt både 3 og 4 ganger, noen helt opp til 7 ganger.
  • 4700 store blindgjengere er funnet og destruert, og totalt 19 000 biter av ammunisjon er funnet. • 550 tonn metallskrot fjernet fra fjellet
  • Over 15 000 soldater og flere hundre befal og eksplosivryddere har deltatt i ryddeoperasjonen

 

Mer om naturrestaurering:

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: