Nyheter

 

Hva mener det norske folket om restaurering av natur?

Publisert: 20. januar 2022
Tekst: Anne Olga Syverhuset


Å restaurere ødelagt natur er like viktig som skrutrekkeren i verktøyskrinet når vi skal løse klima- og naturutfordringer. 

Hva mener det norske folket om restaurering av natur?
Naturrestaurering av myr i Trysil: Trysil: Her har gamle grøfter blitt såkalt plugget og fylt igjen med stedegne torvmasser. Målet er å øke grunnvannspeilet til bakkenivå igjen. I det som tidligere var grøfter vokser det nå torvull. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide / NINA.

Vi er inne i det andre året av FNs tiår for naturrestaurering. Restaurering av natur er et tiltak som er et kinderegg som gagner naturmangfold, klima og naturens evne til å levere viktige naturgoder: alt fra å hindre erosjon til å gi muligheter for rekreasjon. Dessuten er naturrestaurering en avgjørende del av Norges strategi for å nå de nasjonale miljømålene.  

Naturrestaurering

Å restaurere natur betyr å gjenopprette og forbedre økologisk tilstand og naturverdier i områder som er forringet eller ødelagte. Også avbøtende tiltak som forebygger eller hindrer tap av naturverdier kan inngå i restaurering. Les mer om naturrestaurering på nina.no

 

Norge skal restaurere mye mer natur i årene framover. Hvorvidt mer restaurering vil føre til applaus eller konflikter, er mye avhengig av om folk synes at restaurering er en smart måte å forvalte arealene på. Da må de kjenne til hva slags muligheter som ligger i restaurering. Hvordan tolker folk  restaurering av natur, og hvilke formål er viktige? 

– Folk kan få et nytt syn på nærområdet sitt hvis de ser at det er mulig å forbedre det i en retning som gir mer naturgoder, og at de til og med kan bidra til det selv, sier NINA-forsker Dagmar Hagen, som har arbeidet med naturrestaurering i mer enn 20 år.

Hun er en av flere forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) som har kartlagt folks kunnskaper om, og holdninger til, naturrestaurering – før restaureringstiåret startet. 

Hjerkinn-prosjektet har gjort østlendinger kjent med naturrestaurering

Foreløpig har de fleste nordmenn lite kjennskap til restaurering , og de færreste har et  konkret forhold til hva faktisk er eller innebærer. Dette skyldes trolig at det er ikke gjennomført så mange restaureringsprosjekter i Norge så langt. 

Noen deler av landet skilte seg ut. Folk fra indre Østlandet oppfattet at de hadde mer kunnskap om restaurering enn folk ellers. Hjerkinn-prosjektet, som har tilbakeført ett gammelt militært skytefelt til en nasjonalpark, har fått mye publisitet, spesielt lokalt. Befolkningen kjenner til arbeidet og mange har trolig også besøkt området både før og under restaureringsarbeidet. I andre deler av landet er det få som kjenner til eller har fulgt med på et konkret restaureringsprosjekt. 

– Dette viser hvor viktig det er å vise fram restaureringsprosjektene som er startet de siste årene, for å øke kunnskapen og engasjementet, sier Hagen. I neste runde kan dette bidra til å gi folk konkrete forventninger om hva dette kan brukes til og hvilken nytte restaurert natur kan ha, sier Hagen.

Positive til restaurering

Til tross for at de fleste hadde lite kunnskap om naturrestaurering, viste undersøkelsen at folk var positive til det. 

– Selv om mange ikke har noen kjennskap til naturrestaureringsprosjekter, har de likevel en intuitiv forståelse av hva det er, sier NINA-forsker Erik Stange, som er hovedforfatter bak artikkelen hvor resultatene er publisert. 

– Nordmenn synes stort sett at restaurering skal dreie seg om å opprette viktige økologiske funksjoner, som gir inntrykket at de synes restaurering skal ha natur som prioritet, forteller han. 

Folk var dessuten positive til økt utbredelse av de fleste natur- og kulturlandskaper.

– Vi fant ingen geografisk variasjon i preferansene av ulike landskapstyper som skulle tilsi at restaurering bør prioritere en viss type landskap i ulike deler av landet, sier Stange.

Grave svinger, legge steiner og grus, inn med dødt trevirke og kantvegetasjon. Små grep gir stor effekt når Leirbekken restaureres tilbake til levende ørretbekk. Foto: Camilla Næss / NINA.

Grave svinger, legge steiner og grus, inn med dødt trevirke og kantvegetasjon. Små grep gir stor effekt når Leirbekken restaureres tilbake til levende ørretbekk. Foto: Camilla Næss / NINA.

Hvilken oppfatning folk hadde av hva som burde være målet med naturrestaureringen påvirket derimot, kanskje ikke så overraskende, hva slags naturtyper de var mest positive til å få mer av.

– Folk som mente at restaurering skulle øke landskapets naturlighet var mer positive til naturlandskap, mens de som la større vekt på samfunnsfordelene av restaureringen var mer positive til kulturlandskap, forklarer Stange.

Her erstattes "plenørken" med høy fra kritisk truet slåttemark. Høyet er rikt på frø, og om et år eller to vil det vokse en blomstereng her. Foto: Megan Nowell / NINA.

Her erstattes "plenørken" med høy fra kritisk truet slåttemark. Høyet er rikt på frø, og om et år eller to vil det vokse en blomstereng her. Foto: Megan Nowell / NINA.

Viktig kunnskap for framtidige restaureringsprosjekter

I planleggingen av framtidige restaureringsprosjekter vil det være viktig å bruke kunnskapen om folks holdninger til og kunnskap om naturrestaurering 

– Kunnskap og engasjement i befolkningen kan være en viktig ressurs for å utvikle gode restaureringsprosjekter som har lokal støtte og realistiske mål, sier Hagen. 

– Da blir det også mulig å formidle og diskutere muligheter og løsninger og øke forståelsen av hvilke goder dette kan tilføre landskapet rundt oss i et langtidsperspektiv,  avslutter Erik Stange.

Kontakt: 

Erik Stange
Dagmar Hagen

Les artikkelen: Public perceptions of ecological restoration within the context of Norwegian landscape management

 

På Tønsberg gamle kirkegård lever Norges kanskje sjeldneste bille, eremitten. Tiltak som krattrydding for å øke solinnstrålingen og montering av en hul eikestokk med vedmull er tiltak som kan hjelpe eremitten. Foto: Oddvar Hansen / NINA.

På Tønsberg gamle kirkegård lever Norges kanskje sjeldneste bille, eremitten. Tiltak som krattrydding for å øke solinnstrålingen og montering av en hul eikestokk med vedmull er tiltak som kan hjelpe eremitten. Foto: Oddvar Hansen / NINA.

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: