Forskning viser at vårens lyder er i endring. Fuglesangkoret blir både svakere og mindre variert mange steder i verden, det påvirker også vårt forhold til naturen.
Vipa har en sterk og karakteristisk sang. Når en slik art blir borte vil lydlandskapet endres markant. Foto: John Atle Kålås/NINA
Fuglesang er en viktig del av det naturlige lydlandskapet som omgir oss. Men hva om fuglesangen svekkes, og noen steder stilner?
En ny, internasjonal studie tyder på at akkurat det er i ferd med å skje mange steder. Nedgang i fuglebestander og endringer i artenes utbredelse fører til at fuglesangen som ringer våren inn blir stadig svakere og mindre variert i deler av Europa og Nord-Amerika. Det kan ifølge forskerne ha betydning både for folkehelsa og vårt engasjement for naturen.
– Naturlige lyder, og kanskje spesielt fuglesang, gir mange ro i sjelen. Fuglesangen øker vår bevissthet til omgivelsene rundt oss, sier John Atle Kålås, seniorforsker i NINA.
Gjenskaper historiske lydlandskap
I løpet av de siste tiårene er det mange steder dokumentert nedgang i lokale fuglebestander og endringer i artsfordeling. Noen arter forsvinner, andre kommer til. Hvordan påvirkes lydlandskapet av disse endringene? Det ville en gruppe forskere, ledet fra University of East Anglia (UEA), finne svaret på.
Historiske lydopptak er imidlertid mangelvare, og dermed blir det også vanskelig å påvise de faktiske endringene. Forskerteamet har derfor utviklet en ny teknikk for å gjenskape historiske lydlandskap. Teknikken kombinerer data fra 25 år med fugleovervåking med lydopptak fra databasen Xeno Canto som samler lydopptak av fuglearter fra hele verden.
De akustiske egenskapene til disse lydlandskapene er kvantifisert ved hjelp av indekser som gjenspeiler mangfoldet, variasjonen og intensiteten til lydbildet som helhet.
Ikke overraskende viser resultatene at i områder med en betydelig nedgang i artsrikdom, eller antall fugler, har også fuglesangen blitt svakere og mindre variert. Størst er nedgangen i Storbritannia, Nederland, Belgia, Frankrike og Finland.
Men fullt så enkelt er det likevel ikke. Blåstrupens intrikate sang er veldig ulike fiskemåkens skrik, og kompleksiteten i lydlandskapet påvirkes deretter.
Fugleovervåking i Norge
NINA har sammen med BirdLife Norge bidratt med norske overvåkingsdata inn i studien som er den første i sitt slag. Forskerne finner ingen entydig nedgang for fuglesangen i Norge. Det skyldes delvis at vi kun har overvåkingsdata fra de siste ti årene.
Sammenliknet med mange andre Europeiske land har vi en relativt nyetablert hekkefuglovervåking. Den landsdekkende overvåkingen, TOV-E, ble etablert i perioden 2005-2010. Dette omfatter ca. 500 områder som er tilfeldig fordelt over hele landet med totalt ca. 9000 tellepunkt. Prosjektet som finansieres av Miljødirektoratet følger bestandsutviklingen til våre vanligste fuglearter som hekker på land.
I perioden 2007-2018 har det vært en reduksjon i fuglesangen i 35% av telleområdene, stabilt i 20% og en økning i 45% av telleområdene.
– Vi finner den største endringen i kulturlandskapet, her er fuglesangen redusert i løpet av studieperioden. Vipa, for eksempel, har en sterk og karakteristisk sang, og når en slik art blir borte vil lydlandskapet endres markant, sier Kålås.
I følge Kålås er det viktig å opprettholde slike overvåkingsserier over tid for å kunne fange opp eventuelle endringer. Uten dokumentasjon tilbake i tid kan vi bli blinde for de endringene som faktisk skjer, og tro at den nye situasjonen er normalen. Et fenomen som omtales som shifting baseline-syndromet.
Hvilke endringer vi ser over tid kommer an på sammenlikningsgrunnlaget. Dagens lydlandskap er allerede degradert sammenliknet med tidligere år. Ved å gjenskape historiske lydlandskap og se på endringene over en lengre tidsperiode får vi et riktigere bilde av situasjonen.
Kontakt: John Atle Kålås
Les mer:
Artikkelen er publisert i det prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications - Bird population declines and species turnover are changing the acoustic properties of spring soundscapes
Fuglearter i tilbakegang endrer vårens lydlandskap - BirdLife Norge
Mer om hekkefuglovervåkingen
Resultater fra hekkefuglovervåkingen 2007-2020
Opplev fuglesangen på Finnmarksvidda
I et landskap med lite lyd fra menneskers aktivitet kan fuglenes sang om våren være overveldende. Fuglenes sangaktiviteten er størst i morgentimene før de fleste av oss har stått opp, men om våren kan man de fleste steder høre lyder og sang fra fugler gjennom hele døgnet.
I denne spillelista på YouTube kan du høre lydopptak fra et sted i nærheten av Kautokeino på Finnmarksvidda. Her finner du både sangen til enkeltarter, samt lengre sammenhengende opptak som viser ‘lydbildet’ som var der den 7. juni 2021 i tidsperiodene kl. 00:00 – 02:00, kl. 05:00 – 07:00 og kl. 14:00 – 16:00. Dette området har midnattssol og her er det ganske mye lyd fra fuglene selv midt på natta, men aktiviteten er også her størst i morgentimene.
Opptaket er gjort i overgangen mellom bjørkeskog og åpne myrområder, med mikrofon montert i toppen av ei lita bjørk og en lydopptaker som gjør sammenhengende lydopptak gjennom flere døgn. Slike områder har sin særegne sammensetning av fuglearter som har sine markante og tydelige lyduttrykk. Dette er ikke den delen av Norge som har det største utvalget av fuglearter, men her finnes flere arter som er sjeldne lenger sør i Norge.
Lydbildet i disse lydopptakene domineres av noen ganske få arter som spurvefuglartene gulerle, løvsanger, heipiplerke, lappspurv og sivspurv og vadefuglartene grønnstilk, enkeltbekkasin, heilo og småspove. Blant disse er særlig blåstrupen, som gjerne kan kalles Nordens nattergal, sin svært varierte sang imponerende der den også hermer lyder fra andre arter. I disse lydopptakene kan en også innimellom høre sangen fra de svært sjeldne artene kvartbekkasin, fjellmyrløper og sotsnipe.
Ta på øreklokkene og lukk øynene, god fornøyelse!