Nyheter

 

Hvilke fremmede arter bør vi prioritere å bekjempe?

Publisert: 22. mars 2019
Tekst: Anne Olga Syverhuset

Fremmede arter utgjør en risiko for både natur og samfunn. En nyutviklet metodikk skal hjelpe forvaltningen med å prioritere hvilke fremmede arter de først bør sette inn tiltak mot.

Hvilke fremmede arter bør vi prioritere å bekjempe?
Rynkerose er en av artene som er på lista over fremmede arter som det bør prioriteres å sette in tiltak mot. Den er på lista fordi den har svært høy økologisk risiko, men den utgjør liten eller ingen samfunnsrisiko.

Fremmede arter regnes som en av de største truslene mot naturmangfoldet i verden, og i Norge utgjør flere hundre fremmede arter en økologisk risiko. Samtidig har fremmede arter også andre samfunnsmessige effekter. 

I samarbeid med samfunnsøkonomer i Menon Economics har forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA)  på oppdrag fra Miljødirektoratet laget en metode for å identifisere hvilke fremmede arter forvaltningen bør prioritere å sette inn en innsats mot når effekter på både natur og samfunn tas i betraktning.

– Vi er nødt til å prioritere de «verste» artene først. Vi har derfor utarbeidet et verktøy som forvaltningen kan bruke for å prioritere innsatsen mot fremmede arter, forklarer NINA-forsker Siri Lie Olsen.

 

En mer helhetlig risikovurdering

Artsdatabanken har tidligere gjort en økologisk risikovurdering av fremmede arter, hvor artene har fått en «skår» fra 1 til 4 basert på henholdsvis invasjonspotensial og økologisk effekt. Kombinasjonen av disse faktorene bestemmer hvilken økologisk risiko-kategori artene plasseres i.  

– Vi har basert oss på dataene som allerede finnes hos Artsdatabanken, men vi har laget en mer finfordelt, kontinuerlig skala som gjør det mulig å rangere arter innenfor Artsdatabankens risikokategorier. Forskerne fra Menon Economics, som ledet prosjektet, har gjort de samfunnsøkonomiske analysene, forklarer Olsen.

Dette gir en mer helhetlig risikovurdering, hvor ogsåandre negative samfunnseffekter enn på økologi er trukket inn i vurderingen, for eksempel skade på menneskers helse, rekreasjon, næringer eller infrastruktur. 

– Det er viktig at ulike sektorer samarbeider om å bekjempe fremmede arter, understreker Olsen.

 

Arter som bør ha høy prioritet

Mens enkelte fremmede arter allerede har rukket å spre seg til store områder, står andre arter på dørstokken. Det vil si at de er på vei til å etablere seg i Norge.

– Slike dørstokkarter er svært aktuelle å sette inn tiltak mot, fordi det som oftest vil være mer kostnadseffektivt å hindre at de etablerer seg enn å bekjempe dem senere. 

Signalkreps er en av artene som står på lista over arter som bør ha forvaltningsprioritet.

– Den finnes i dag på et lite område, men vi forventer at den vil spre seg mye. For slike arter har vi mye å vinne på å sette inn tiltak, sier Olsen. 

Hvis en art derimot allerede har rukket å spre seg til store områder, kan bekjempelse i hele utbredelsesområdet være nærmest umulig i praksis, og svært dyrt.

– Noen fremmede arter må vi kanskje leve med? Men vi kan hindre dem i å spre seg til nye  eller særlig sårbare områder, slik som verneområder, påpeker Olsen. 

For noen fremmede arter kan bekjempelse ha en stor samfunnsøkonomisk gevinst, slik at de bør prioriteres av den grunn. Et eksempel på det er lakseparasitten Gyrodactylus salaris, som havner på prioriteringslista fordi den både utgjør en økologisk og en økonomisk risiko. Undersøkelser har vist at bekjempelse av parasitten og reetablering av fiske er svært lønnsom ressursbruk sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv. 

 

Trenger mer kunnskap om de samfunnsøkonomiske effektene

Olsen forteller at det finnes for lite kunnskap om de samfunnsøkonomiske effektene av fremmede arter.

– For mange arter vet vi hverken hva de koster samfunnet eller hva det koster å bekjempe dem, sier hun.

På grunn av dette har de ikke kunnet lage en liste i prioritert rekkefølge.

– Det viktigste formålet med prosjektet har vært å utvikle en metodikk for å komme fram til arter som bør ha høy prioritet. Utvikling av kriterier og vurdering av tilgjengelig data er derfor vel så viktig som en prioritert liste over konkrete arter, sier Olsen.

 

Les rapporten: Grunnlag for prioritering av innsats mot fremmede arter

Kontaktperson i NINA: Siri Lie Olsen

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: