Mange steder har toppene i smågnagernes velkjente syklus opphørt, trolig på grunn av klimaendringer. En gruppe forskere har sammenliknet bestandsendringer hos flere smågnagerarter i Europa. Resultatene publiseres i dag i Science.
Smågnagerne i det norske studieområdet i Finse har opprettholdt et syklisk bestandsmønster, selv om bestandstoppene har variert mye i perioden. Foto © E.Framstad/NINA.
Smågnagere er nøkkelarter i økosystemene, som et bindeledd mellom planter og predatorer. Bestandene svinger, og vi får typiske smågnagerår med tre-fire års mellomrom. Mange steder har imidlertid smågnagersyklusene stoppet opp eller endret karakter siden 1980-tallet.
–Dette er bekymringsverdig, fordi viktige økosystemfunksjoner kan gå tapt, sier forskningssjef Erik Framstad, en av forfatterne bak artikkelen.
Om slikt bortfall av bestandssykluser er et generelt fenomen og skyldes ytre miljømessige endringer, eller det skyldes uregelmessigheter i artenes egen bestandsdynamikk, er foreløpig uklart. I et forsøk på å finne svar har en internasjonal gruppe forskere sammenliknet bestandsendringer hos ulike smågnagerbestander i Europa.
Lange tidsstudier
–Ved å analysere lange tidsserier for slike arter fra flere områder i Europa har vi funnet ut at nedgangen i smågnagernes bestandstopper er knyttet til en reduksjon i bestandens vekst om vinteren, sier Framstad.
Likeartet utvikling i de europeiske bestandene tyder på at årsakene til endringene skyldes regionale eller globale påvirkningsfaktorer, der klimaendringer synes mest åpenbare.
Men selv om bestandsfluktuasjonene mange steder er vesentlig redusert siden midten av 1980-tallet, er den grunnleggende dynamikken intakt. I følge Framstad betyr det at mer regelmessige fluktuasjoner og større bestandstopper godt kan komme igjen.
–Likevel kan vi med stor sannsynlighet forvente lengre perioder med lave bestandstopper hos smågnagere i framtida, sier han. At endringene synes å gjelde for hele Europa og ulike planteetende smågnagerarter, antyder en felles klimafaktor som mulig årsak. Dette kan ha gjennomgripende konsekvenser for næringsnettet i ulike økosystemer.
Fra Norge inngår bestandsdata for markmus og fjellmarkmus for perioden 1970-2011 fra Finse. Analysene viser at disse bestandene har opprettholdt et syklisk bestandsmønster, selv om bestandstoppene har variert mye i perioden. Fangstene har imidlertid vært så lave i så mange år at resultatene for disse norske bestandene er svært usikre.
Referanse: Cornulier, T., Yoccoz, N.G., Bretagnolle, V., Brommer, J.E., Butet, A., Ecke, F., Elston, D.A., Framstad, E., Henttonen, H., Hörnfeldt, B., Huitu, O., Imholt, C., Ims, R.A., Jacob, J., Je?drzejewska, B., Millon, A., Petty, S.J., Pietiäinen, H., Tkadlec, E., Zub, K. & Lambin, X. 2013. Europe-wide dampening of population cycles in keystone herbivores. - Science : 10.1126/science.1228992
Les artikkelen: Europe-Wide Dampening of Population Cycles in Keystone Herbivores
Kontakt: Erik Framstad