Ei gruppe turister fra en kystcruisebåt har gått i land på lokaliteten London i Kongsfjorden på vestkysten av Svalbard. Foto: Dagmar Hagen
Det har forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) nå sett nærmere på gjennom et prosjekt finansiert av Svalbards miljøvernfond.
Går i land langs kysten
Forskerne har tatt utgangspunkt i cruiseturismen og passasjerenes ilandstigning og ferdsel på ulike lokaliteter langs kysten. Her har de blant annet sett på hvordan denne ferdselen påvirker vegetasjonen, dyreliv og kulturminner i disse områdene. Prosjektet besøkte totalt over 30 lokaliteter på vestkysten av Svalbard gjennom feltsesongene i sommermånedene fra 2008 til 2010.
– Myndighetene har et behov for å overvåke slitasje fra ferdsel på Svalbard. Vi vet i dag for lite om hvordan menneskelig aktivitet påvirker naturen i dette området. Det gjør det vanskelig å sette inn tiltak mot eventuelle skader, sier Dagmar Hagen, forsker i NINA.
Utviklet ny metode
Forskerne spurte seg selv hvordan kan vi måle hvor mye påvirkning fra ferdsel de enkelte områdene tåler. Svaret ble en ny metode som viser hvor sårbar vegetasjon, dyreliv og kulturminner er for ferdsel.
– Metoden gjør det lettere å vurdere sårbarhet for ulike lokaliteter på Svalbard. Den er ment å gi et bedre grunnlag for forvaltningen ved prioritering av innsats og reguleringer i de ulike områdene. Den skal gjøre forvaltningen mer basert på kunnskap og ikke i så stor grad på føre-var prinsippet som i dag, forklarer Hagen.
Til sammen skal metoden skape et helhetsbilde av miljøet som kan brukes til vurdere behovet for eventuelle reguleringer i ferdselen.
Opprettet kategorier
For både vegetasjon, dyreliv og kulturminner deler metoden lokalitetene inn i tre kategorier: 1) robuste lokaliteter hvor det trolig ikke er behov for tiltak med dagens ferdsel, 2) middels sårbare lokaliteter hvor det kan være behov for tiltak og 3) sårbare lokaliteter der det åpenbart er negative effekter av ferdsel dersom ingenting blir gjort.
Metoden er basert på feltregistreringer. Sårbarhet for vegetasjon blir vurdert ut fra hvor slitesterk den er og hvor god evne den har til gjenvekst, samt forekomst av rødlistearter og - naturtyper. Omfang og plassering av sårbare vegetasjonsenheter er grunnlaget for å vurdere lokalitetens sårbarhet.
Dyrelivet blir vurdert ved å observere artene, og det blir lagt vekt på hvilken status de har på Norsk rødliste og hvor sårbare de er for ferdsel og forstyrrelse. Det blir i tillegg lagt vekt på om lokaliteten har forekomst av livsmiljø som er viktige for artene, som ferskvannsdammer eller hekkeholme.
Sårbarheten for kulturminner blir vurdert ut fra hvor enkelt det er å komme til dem, hvilken tilstand de er i, altså hvor mye de er nedbrutt og etter hvor mange gjenstander eller bygningsdeler det er snakk om. Også her blir størrelse og plassering tillagt vekt.
Studerte ferdselen
Prosjektet så også nærmere på tilreisende turister og samlet kunnskap om dem og deres holdninger, og diskuterer hvordan økt viten om turistenes ferdsel og atferd kan brukes til å forutsi mulige effekter på miljøet i lokalitetene.
– Det er blant annet gjort forsøk med bruk av sporlogg som hjelpemiddel for å definere en lokalitet og bruksmønster, sier Hagen.
Det ble også sett på hvordan lokale guider kan brukes som ressursforvalter for forvaltningen.
Du kan lese mer om prosjektet i rapporten fra NINA:
Sårbarhetsvurdering og bruk av lokaliteter på Svalbard. Sluttrapport fra forskningsprosjektet ”Miljøeffekter av ferdsel?”. NINA Rapport 785.
Du finner også mer informasjon hos Svalbards miljøvernfond.