Våren 2012 kommer orienteringskartet for ukontroversiell vindkraft. Norske NINA er sentral i å velge ut de beste europeiske prosjektene.
Den skotske regjeringen er ansvarlig for et stort, europeisk prosjekt der Norsk institutt for naturforskning (NINA) har en sentral rolle i å velge ut de best gjennomførte vindkraftprosjektene i Europa. Hensikten med Good Practice Wind (GP Wind) er blant annet å lage en beskrivelse for hvordan de europeiske nasjonene skal unngå store sosial- og miljøkonflikter når gigantiske vindkraftplaner skal settes ut i livet.
 |
|
– Vi skal bidra til en smidigere konsesjonsprosess for nye vindkraftutbygginger, sier forsker Duncan Halley hos NINA. Foto © NINA
|
– Vi skal bidra til at konsesjonsprosessene kan gå så effektivt som mulig uten å gå på akkord med viktige særinteresser, sier seniorforsker Duncan Halley hos NINA.– Problematikken er kompleks, man må ta hensyn til nasjonenes ulike sosiale, regulative og miljømessige forhold.
Gode eksempler
– Hensikten er å vise fram eksempler der konfliktnivået mellom forskjellige interessegrupper har vært holdt på et lavt nivå. Da har ikke utbyggerne og samfunnet for øvrig blitt belastet med en konsesjonsprosess som har trukket i langdrag, og kanskje endt opp i et avslag.
Et av hovedmotivene er å unngå bråket som ofte følger en del prosjekter som kolliderer med sterke særinteresser. Prosjektet skal bidra til å hjelpe nasjonene med å finne de beste stedene i Europa for de neste utbyggingsprosjektene. Meteorologiske og økonomiske forhold skal ikke være de eneste kriteriene. GP Wind skal identifisere også de sosialt og miljømessig beste prosjektene.
– Disse kriteriene har egentlig alltid vært tatt i betraktning i de fleste land. Problemet er mangel på utveksling av erfaringer. Dermed gjør man ofte de samme forutsigbare feilene om igjen. Som regel er aktørene uoppmerksomme på om de får problemer med dette til det er for seint i prosessen.
Gigantiske planer
Bakgrunnen for GP Wind er at de europeiske nasjonene planlegger store utbygginger av til dels gigantiske vindkraftanlegg, særlig langs kysten og helt ute til havs. Dette er for at de skal nå sine egne og EUs ambisiøse klimamål.
Den britiske regjeringen har for eksempel vedtatt å halvere sine CO2-utslipp innen 2025, mens den tyske ser på hvordan de skal bli helt karbonfrie innen 2050. Alt dette krever enorme utbygginger av vindkraft, særlig til havs.
– Da er det viktig at vi unngår konflikter med for eksempel hekkende og migrerende fugl. Hvert år trekker milliarder av fugl sørover og nordover i Europa. Da blir det avgjørende hvordan man kan unngå at vindparkene kommer i konflikt med trekkrutene, sier Halley.
 |
|
– GP Wind er et stort prestisjeprosjekt for blant andre den skotske regjeringen, som har prosjektansvaret, sier seniorforsker Kjetil Bevanger hos NINA. Foto © Atle Abelsen
|
Prestisjeprosjekt
Seniorforsker Kjetil Bevanger hos NINA peker på hvor viktig prosjektet er for de deltakende nasjonene.
– Dette er løftet opp på regjeringsnivå, og for den skotske regjeringen er dette et «flaggskipsprosjekt». Resultatene vil få vidtrekkende konsekvenser og legger premissene for milliardinvesteringene som kommer i denne sektoren i årene framover, sier han. Bare Storbritannia har planer om å investere nærmere 900 milliarder kroner i offshore vind de neste 12–15 årene.
Forutsigbarhet
Statkraft har kommet i posisjon som en av de viktigste aktørene i de britiske vindkraftplanene. De har også engasjert seg i GP Wind for å bidra til større forutsigbarhet for utbyggerne. Miljørådgiver Bjørn Iuell i det norske kraftselskapet mener at prosjektet bør munne ut i så konkrete retningslinjer som mulig.
– Det kan være en utfordring, når prosjektet skal spenne over flere land. De regulative betingelsene kan variere en del, det samme gjelder miljøforholdene. Men det er også en del problemstillinger og betingelser som er felles for de forskjellige landene, sier han.
– For Statkraft som en potensiell utbygger, vil det også være av stor verdi å få innsikt i hvordan konsesjonsprosessene fungerer i hvert enkelt land.
Iuell peker på et liknende prosjekt som ble gjennomført innenfor veisektoren. Der analyserte EU-landene miljøeffektene når økologiske habitater blir fragmentert av store ferdselsårer, og foreslo konkrete løsninger. – Erfaringene derfra er gode, og jeg håper vi får til noe liknende innenfor vindkraft.
Han savner også en større innsats for samarbeid også på miljøområdet mellom utbyggere av vindkraft i Europa, og peker på den europeiske vindkraftorganisasjonen EWEA om en naturlig arena. – Kanskje GP Wind kan gi støtet til et tettere samarbeid, spekulerer han.
Arbeidspakker og tema
NINA sitter altså med hovedansvaret for arbeidspakke 3, den mest sentrale i prosjektet. Her skal de velge ut de beste eksemplene på vellykkede utbyggingsprosjekter, og analysere suksessfaktorene. De øvrige arbeidspakkene handler om koordinering og rapportering (WP1), felles metodeutvikling og relevans for interessentene (WP2) og utarbeidelsen av Good Practice Guide og How-to Toolkit (WP4). En femte arbeidspakke skal dessuten omfatte kommunikasjon på strategisk og operasjonelt nivå.
Arbeidspakkene skal jobbe på tvers innenfor 16 identifiserte temaer, som skal synliggjøres gjennom de valgte prosjekteksemplene: Påvirkning på fugler, pattedyr og fisk på land og til havs (NINA), påvirkning på habitater, biodiversitet, kumulative effekter, overvåking, klimapåvirkning, bygging og drifting i marine omgivelser, påvirkning på menneskelige aktiviteter, kommunikasjon og aktpågivenhet, visuell påvirkning, luft- og vannbåren støy, konflikt med andre økonomiske interesser, almen aksept i lokalmiljøet, lokale fordeler, spesielle persepsjonstema og sosio-økonomisk analyse. NINA har hovedansvar for det første temaet, og deltar aktivt i flere av de øvrige.
Foreløpig deltar partnere fra Storbritannia (England og Skottland), Spania, Belgia, Italia, Hellas, Malta og Irland, i tillegg til Norge.
Bredt spekter
Kjetil Bevanger hos NINA understreker at disse partnerne representerer vidt forskjellige interessegrupper med et bredt spekter av kompetanse. – Du finner både naturforskere, myndigheter på kommune- og fylkesnivå, kraftutviklere, ideelle miljøorganisasjoner, økonomer og samfunnsforskere. Innfallsvinkelen er forskjellig, og forvaltningen av denne store gruppen er en utfordring for prosjektledelsen.
Duncan Halley understreker at «orienteringskartet» skal bli lett tilgjengelig og enkel å bruke. Både den og «verktøykassa» vil bli gjort tilgjengelig via ei nettside. – Men det finnes neppe noen enkel veibeskrivelse som kan brukes hvor som helst uten en tankeprosess om lokale forhold.
I september skal en serie lokale arbeidsseminarer identifisere suksessfaktorer og utvikle forslag til «orienteringskartet», før det hele samles og oppsummeres i et felles arbeidsseminar i Brussel 25. oktober.