Kunnskap om hvordan naturen påvirkes av valgene vi tar gjør det lettere å forstå konsekvensene av ulike politiske retninger. En ny rapport viser hvordan vi kan gå fram.
Hvordan kan vi bruke kunnskapen vi har i dag til å kunne si noe om hvordan naturen vil se ut i framtiden? Klimaframskrivninger viser oss hvordan globale temperaturer har endret seg og kan bli framover i tid, men vi har ikke like god kunnskap om hvordan naturen vil endres framover i tid, og hvordan valgene vi tar i dag om når det gjelder for eksempel nedbygging, høsting og forurensning av naturen vil påvirke dette
– Ved å forstå hvordan naturen kan endre seg framover i tid, kan vi kommunisere hvordan politiske beslutninger kan påvirke naturen, sier Maja Stade Aarønæs, som er hovedforfatter bak en ny rapport.
Faktaboks: Framskrivinger og scenarioer – hva er det?
For klima lages det framskrivinger og scenarioer for å forstå og planlegge for framtidige klimaendringer. Mens framskrivinger sier noe om hvordan verden vil kunne se ut med en videreføring av dagens politikk sier scenarioer noe om hvordan ulike politiske valg vil påvirke framtiden. Det lages framskrivinger og scenarioer på globalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå og er nyttige verktøy i planlegging og politikk. Dette inkluderer å se på hvordan arealendringer, klimaendringer, og andre faktorer påvirker økosystemene våre.
Scenarioer kan illustrere ulike utviklingsbaner både for forskjellige typer arter (f.eks. torsk, vilt, humler) eller økosystemer f.eks. ferskvann, fjell og skog. Naturens utvikling kan illustreres på ulik geografisk skala, fra nasjonalt nivå ned til eksempelvis Oslofjorden. En tilnærming kan være å kombinere framskrivinger som viser naturens utvikling under dagens politikk (business as usual), med andre scenarioer som modellerer sterkere vektlegging av naturverdier og tiltak som restaurering, vern og bærekraftig bruk i tråd med den globale naturavtalen.
Scenarioer er verktøy som kan vise oss mulige fremtider basert på ulike valg vi tar i dag. De kan ikke forutsi fremtiden, men de kan hjelpe oss å se konsekvensene av våre handlinger og planlegge bedre for fremtiden.
Har sett på hvordan vi kan si noe om framtiden til norsk natur
NINA, NIVA, NIBIO, SINTEF og Menon har undersøkt hvordan vi kan si noe om framtiden til norsk natur.
– På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har vi utviklet et kunnskapsgrunnlag for framtidige scenarioer og framskrivinger for norsk natur. I denne rapporten har vi samlet omfattende miljø- og samfunnsfaglig kunnskap om data, modeller og tilnærminger som kan være relevante for å utvikle framskrivinger og scenarioer for norsk natur, forteller Aarønæs.
Naturpanelet og flere andre land jobber med dette, og vi har også prosjekter vi kan bygge på nasjonalt. Det er for eksempel utviklet modeller for å modellere arealbruksendringer på ulike økosystemer fra et klimaperspektiv, og for å modellere effekter av samlet belastning av ulike faktorer på arter som villrein, men vi har ikke et felles system som kan si noe generelt for natur, på lik linje som vi har for klima.
– Vi har sett på datasett og indikatorer som brukes for å beskrive tilstanden i økosystemene og koblinger mellom tilstand og drivere for endringer i naturen, forteller Aarønæs.
For å vurdere effekter på økosystemer og arter har de vurdert mulighetene som ligger i fagsystemet for økologisk tilstand, naturindeks og vannforskriftens klassifiseringssystem for økologisk tilstand.
– Det er stor variasjon i hvor mye kunnskap vi har om naturmangfoldet i de ulike økosystemene. For skog, fjell og delvis ferskvann har vi mye kunnskap som kan bygges på, mens kunnskapen er mer begrenset for de andre økosystemene, sier Aarønæs.
Framskriving i de ulike økosystemene krever ofte spesifikke tilnærminger, blant annet fordi forutsetningene for å kunne utvikle framskrivinger varierer mellom ulike økosystemer. Det ligger spennende muligheter i bruk av kartdata, fjernmåling og kunstig intelligens for å styrke kunnskapen, men denne informasjonen trengs å bekreftes med forskning i felt.
– I rapporten presenterer vi en tilnærming for utvikling av scenarioer for natur som er inspirert av anbefalinger fra Naturpanelet og ligner tilnærmingene som brukes av andre land som jobber med hvordan man kan modellere fremtiden for naturmangfold, sier Aarønæs.
Rammeverket kan brukes på ulike nivåer, fra nasjonalt, til regionalt, til konkrete områder (f.eks. Oslofjorden).
Rammeverket består av 5 trinn:
1. Velge hvilke scenarioer for fremtiden til norsk natur vi vil utvikle
2. Kartlegge aktuelle data om arter og økosystemer
3. Nedskalere globale modeller for f.eks. klima
4. Kombinere de ulike dataene
5. Simulere effekten av politiske beslutninger
Hva er veien videre?
Dette er nybrottsarbeid. Rapporten hadde en viktig oppgave med å gi råd om veien videre. Hva må vi prioritere fremover for å kunne utvikle framskrivinger og scenarioer for norsk natur?
– Det er flere ting som må på plass. Gode data er avgjørende for å få nyttige resultater. Vi trenger data som er tilgjengelige og som kan kombineres på en hensiktsmessig måte. Et felles sted der alle naturdata samles og tilgjengeliggjøres på mer standardisert måte vil gjære det mye lettere å kombinere flere datakilder, sier Aarønæs
– Videre trenger vi datasett som forteller oss om tilstanden til arter og økosystemer og effekten av ulike påvirkninger på naturen. Lange tidsserier et bedre grunnlag for å se på og bekrefte trender over tid.
Aarønæs og de andre forfatterne har også identifisert behov for å jobbe videre med modellutvikling for å kunne utarbeide framskrivinger og scenarioer for flere økosystemtyper.
– Dette gjelder for eksempel utvikling av modeller der vi kan bruke sammenlignbare data på tvers av økosystemer. Og det må videreutvikles modeller som kan si noe om samlet belastning på naturen slik at vi kan se helheten av alle beslutningene vi tar som påvirker naturen, sier Aarønæs.
Hun sier videre at det er behov for å se nærmere på hvordan det pågående arbeidet med scenarioer kan utvikles for å bli relevant på flere områder. Dette inkluderer arbeid med økologiske nettverk (GreenPlan), innenfor skog- og arealbrukssektoren (SiTree og PixSim), for elver og innsjøer (artsdistribusjonsmodeller og nedbørfelt-modellering) eller for hav og kyst (Essential Biodiversity Variables (EBV) og Essential Ocean Variables (EOV) og Essential Climate Variables (ECV).
Hvor gode data vi har vil ha mye å si for hva vi klarer å spå om fremtiden. Data av høy kvalitet og kvantitet, samt lange tidsserier, er nødvendig for å redusere usikkerhet i framskrivinger og scenarioer for norsk natur. I rapporten foreslår forfatterne en rekke anbefalinger for forbedring av datagrunnlaget, videreutvikling av rammeverket for framskrivinger og scenarioer for norsk natur, overordnede satsinger og videreutvikling av det pågående arbeidet.
– Ved å følge disse anbefalingene kan vi utvikle bedre verktøy for å ta informerte beslutninger om framtiden til norsk natur og forbedre kommunikasjonen rundt disse valgene til samfunnet, sier Aarønæs.
Les rapporten: Utvikling av framskrivinger og scenarioer for norsk natur
Kontakt: Maja Stade Aarønæs