En gruppe forskere har samlet bunnlevende insekter fra seks bekker som krysses av E134 ved Kongsberg. De har sammenliknet med kontrollbekker i samme område. Foto © Thomas Correll Jensen/NINA
Mye vei, lite kunnskap
Vi har 220.000 kilometer offentlig og privat vei i Norge. Sammenlagt tilsvarer det en fem-felts vei rundt ekvator. På disse veiene kjører det rundt regnet 3 millioner biler. I tillegg kommer noen hundre tusen tohjulinger. Det er liten tvil om at veier og veitrafikk har en stor innvirkning på omgivelsene og naturmangfoldet. Men hvordan vet vi faktisk svært lite om.
–For å beskrive de miljømessige kostnadene ved vei og veitrafikk og utbygging av veinettet er det viktig å vite om, og hvordan, vei og trafikk påvirker miljøet og det biologiske mangfoldet, sier Thomas Correll Jensen, forsker i NINA.
Mange bekker små…
På oppdrag fra Statens Vegvesen har Jensen og flere andre forskere fra NINA undersøkt i hvilken grad veier påvirker bunndyrfaunaen i mindre bekker.
Forskerne fant store forskjeller mellom veipåvirkede bekker sammenlignet med “kontrollbekker”. Blant annet var tettheten av bunndyr generelt høyere i bekker som krysses av vei. Også sammensetning av bunndyrfaunaen var forskjellig.
–Vi fant at bunndyrfaunaen påvirkes og endrer seg ikke bare nedenfor hvor veien krysser bekken, men også ovenfor. Men vi fant ikke entydige svar på hvilke faktorer som er årsak til endringene i bunndyrsamfunnet, sier Jensen.
De viktige bunndyrene
Mange av dyreartene som lever i bekker beveger seg både oppstrøms og nedstrøms som en naturlig del av sin livssyklus. En kryssende vei utgjør en fysisk sperre, og kan påvirke den naturlige spredningen av arter langs hele bekken.
–Små bekker utgjør en stor andel av den samlede lengden av rennende vann i et vassdrag. Slike bekker er viktige levesteder for mange arter som kanskje bare finnes i disse øvre deler av vassdragene. Endringer av bunndyrfaunaen her kan derfor få stor betydning for det totale bunndyrmangfoldet i hele vassdraget, forklarer Jensen.
Mindre bekker er også viktige oppvekstområder for f.eks. ørret. I følge Jensen lever ørreten av forskjellige bunndyr er avhengig av god tilgang på næring. Hvis livsmiljøet til bunndyrene i bekken endrer seg kan det igjen gå utover fiskebestanden.
Ikke minst er bunndyrene viktige nedbrytere av organisk materiale i bekken, og endringer i bunndyrfaunaen kan påvirke omsetningen av organisk materiale i bekken, f.eks. ved at viktige nedbrytere forsvinner.
Nye forskningsresultater – nye spørsmål
Når forskere presenterer resultatene fra sine studier sitter de like ofte igjen med flere spørsmål enn svar. Forskning tar tid, og forskningsresultatene er kilde til nye problemstillinger. Et åpenlyst spørsmål i kjølvannet av denne undersøkelsen, er hvor langt vekk fra veien bunndyrfaunaen i bekken er påvirket.
–Dette er viktig å vite for å få en ide om hvor mye av bekken som er påvirket. For å kunne gjennomføre målrettede avbøtende tiltak ved anlegning av ny vei, er det også viktig å prøve å finne ut mer om hva som er årsaksmekanismene, sier Jensen.
Les mer: Statens vegvesens rapporter nr 271. Vei og biomangfold i ferskvann - endres bunndyrfaunaen i bekker ved påvirkning fra vei og trafikk?
Kontakt: Thomas Correll Jensen
Fakta om prosjektet:
En gruppe forskere har undersøkt bunndyrfaunaen i seks mindre bekker som krysses av E134 øst og vest for Kongsberg, og sammenlignet med faunaen i tilsvarende kontrollbekker i samme område.
Undersøkelsene er gjort etter et standardisert opplegg, der bunndyrprøver er tatt med en finmasket håv for senere bestemmelse med lupe og mikroskop på laboratoriet. Vannkvaliteten på hver enkelt lokalitet er vurdert vha. vannkjemiske analyser.
Forskerne fant store forskjeller mellom veipåvirkede bekker sammenlignet med “kontrollbekker”. Blant annet var tettheten av bunndyr generelt høyere i bekker som krysses av vei. Også sammensetning av bunndyrfaunaen endret seg.
Såkalte “skrappere” (planteetere som lever av mikroorganismer som vokser på stein og lignende) og “kuttere” (planteetere som spiser findelt organisk materiale fra blader og kvister) var vanligst i kontrollbekkene, mens såkalte filterspisere var vanligere i de veipåvirkede bekkene.
Knotten Schoenbaueria pusillum og døgnfluen Baetis rhodani var vanligere i de veipåvirkede bekkene. Andre arter som steinfluene Nemurella pictetii, Amphinemura borealis, A. sulcicollis, Leuctra nigra og L. digitata, døgnfluen B. niger samt knotten Prosimulium latimucro var mindre vanlige i de veipåvirkede bekkene.