Nyheter

 

Hvorfor dør humla under parklinden?

Publisert: 12. juli 2022
Tekst: Jørn J. Fremstad

I mange år har parklindetrær fått skylda for at humler dør i hopetall, men årsaken er neppe så enkel som vi trodde. Humlene ser ut til å sulte i hjel, dø av alderdom eller ende som fuglemat. En mer spennende teori er at humla blir avhengig av koffein fra trærne.   

Hvorfor dør humla under parklinden?
Trehumla suger til seg nektar fra blomsten i parklindetreet. Forskere mener nå at den gamle teorien om at nektaren er giftig for humler er feil. Foto: Jan Ove Gjershaug, NINA

Hvert år blir massevis av døde humler funnet under blomstrende lindetrær i byer og bynære strøk. Siden nektar er viktig føde for pollinerende insekter, har teorien vært at lindens nektar er giftig for humlene. Mange ønsker derfor å hugge ned disse trærne, men en fersk artikkel i Tidsskriftet Ecological Entomology  går langt i å frikjenne parklinden.

Forskerne undersøkte bakken rundt 24 parklind i blomstring i Trondheim. Døde humler funnet under disse trærne ble samlet inn, frosset ned og undersøkt nærmere. 

– Både sult, aldring og at humlene er bytte for fugler er med og forklarer hvorfor vi finner alle de døde humlene under blomstrende parklind, men det må være flere årsaker. Noen individer ble ikke skadet, ikke kategorisert som gamle, og hadde ikke en vekt som indikerte sult. Funnene våre støtter imidlertid ikke hypotesene om at nektaren er giftig, forteller NINA-forsker Jan Ove Gjershaug.

Blir humla avhengig av koffein?

En av de mest spennende teoriene er at lindeblomster inneholder små mengder koffein, og at humler blir avhengige av koffeinen. Selv om blomstene er tomme for nektar lokker de fortsatt humler til seg, og da sulter humlene i hjel når de ikke finner mat. 

Studien viser at sult forklarer hvorfor mange av humlene døde, men at fenomenet må ha flere årsaker. Flere av de døde humlene veide mer enn en oppdrettet humle av samme størrelse som var sultet. Den fysiske tilstanden til noen av humlene tyder på at de har dødd av alderdom, mens ca. halvparten hadde skader som tyder på at de ble fuglemat.

Jakt i tette kroner

– Vi vet ikke hvor mange av humlene som allerede var døde eller døende da de ble spist på, eller om de ble drept av fugler. Krona på parklinden er tett, og det er mulig for fugler å jakte insekter som gjemmer seg der. Når de har spist ferdig slipper fuglene humleskrotten ned på bakken, sier Gjershaug.

Resultatene av eksperimentet med oppdrettede humler viser at lindenektar ikke svekket humler som kun ble matet med denne typen nektar. Det er i tråd med funn i tidligere studier. Hvis lindenektaren hadde vært giftig, burde alle humler som ble matet bli slått ut samtidig.

Trenger flere svar

Selv om forskerne har flere teorier om de døde humlene under lindetrærne er det fortsatt en del tilfeller som ikke kan forklares. For å forstå fenomenet bedre, er det derfor nødvendig å søke etter alternative hypoteser. En av dem er at parasitter påvirker humler som allerede er svekket av andre årsaker.

–  Vi ser at et samspill mellom flere kjente mekanismer mest sannsynlig bidrar som forklaringer, men det er fortsatt spørsmål som må besvares om hvorfor humler dør under parklindetrær, konkluderer Jan Ove Gjershaug.

Det er særlig hybriden parklind som plantes i byer. Den tåler bymiljøet bedre enn vanlig lind og storlind.

Artikkelen Why do we find dead bumblebees under linden trees? er basert på masterooppgaven til Malene Kyrkjebø Vinnes.

Flesteparten av de døde humlene vi finner under parklinden har trolig sultet i hjel eller blitt mat for fugler. Lindens nektar er ikke giftig for insektene. Illustrasjon: Kari Sivertsen, NINA

Flesteparten av de døde humlene vi finner under parklinden har trolig sultet i hjel eller blitt mat for fugler. Lindens nektar er ikke giftig for insektene. Illustrasjon: Kari Sivertsen, NINA

Kontakt: Jan Ove Gjershaug

E-post: jan.ove.gjershaug@nina.no

Tlf. 464 18 141

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: