Horder av døde humler under blomstrende lindetrær i sommer har vakt både bekymring og undring. Hvorfor dør egentlig disse humlene? Teoriene er mange, men foreløpig mangler vi sikre svar.
Humlene gjør en viktig jobb med bestøving av planter; tregjøkhumle (Bombus norvegicus). Foto © Frode Ødegaard/NINA
Et skrikende kunnskapsbehov
Uvanlig store mengder døde humler under lindetrærne har vært et vanlig syn i parker og alléer over hele landet i sommer.
–Hvorfor humlene dør vet vi ikke sikkert, sier Frode Ødegaard, insektforsker i NINA.
Hovedteoriene går på hvorvidt humlene forgiftes av lindenektaren eller om humlene sulter i hjel foran matfatet. Andre hevder at humlene dør en naturlig død siden linda blomster seint og samtidig med at humlebestanden er på topp og mange humler likevel skal dø. Foreløpig kan ingen av disse teoriene verken bekreftes eller avvises. Både forskere, politikere, gartnere og birøktere er i villrede om hvordan man skal reagere på dette og hvilke tiltak som bør iverksettes.
–For å finne ut mer om hvilken betydning lindedøden har for humlebestandene, vil det være vesentlig å sette i gang et overvåkingsopplegg slik at man kan finne ut noe om omfanget av humledøden og ikke minst variasjonen fra år til år. Parallelt med dette bør det forskers mer på å forstå årsakene til humledøden, forklarer Ødegaard.
Hva betyr humledøden for humlebestandene?
Lind blomstrer når humlebestandene er på topp og de fleste arbeiderne likevel snart skal dø. Kanskje har humledøden mindre betydning for bestandene enn man skulle tro?
–Dersom store mengder humlearbeidere dør tidligere enn normalt, kan det ha vesentlig betydning for produksjonen av nye dronninger og hanner som skal føre slekten videre. Og hvis dronningene, som på denne tida er ute og samler opplagsnæring, rammes av den samme skjebnen vil det være særlig alvorlig for bestanden, forklarer Ødegaard.
Døde humler under lindetrærne har vært et vanlig syn i parker og alléer over hele landet i sommer. Foto © Frode Ødegaard/NINA
Komplekse sammenhenger utfordrer
I følge Ødegaard ser det ut som om det er vanlige humlearter som jordhumler som dominerer, og i mindre grad truete arter. Selv om disse normalt vil være fåtallige i byene og vanskelig å oppdage. På den annen side er det de vanlige humleartene som står for storparten av pollineringen av frukt og bær i bynære strøk og i jordbrukslandskapet. Dersom linda medfører vesentlig nedgang i bestandstall for vanlige humlearter, kan det få økonomiske konsekvenser for landbruket. For naturen er kompleks, og ulike arter påvirker hverandre i forskjellig grad.
Lind er ei god trekkplante for honningbier, som ikke ser ut til å rammes i samme grad. Fravær av lindetrær kan kanskje føre til større konkurranse mellom honningbier og villbier (inkl. humler) mot slutten av sesongen. På den andre siden, har planting av parklind og storlind medført at vi nå har fått etablert en svartelistet tegeart i store mengder på Østlandet. Dette er et lite insekt som kan medføre stor skade på naturlige lindetrær og forstyrre balansen i naturlige økosystemer.
Hva bør man gjøre?
–Problemet er at vi rett og slett ikke vet nok, dermed er det også vanskelig å peke på hva som er de rette tiltakene. For humlenes del, og for opprettholdelse av biologisk mangfold i bynære strøk, mener jeg det vil være et viktig tiltak å unngå nyplanting av fremmede lindesorter. Når det gjelder eventuell hogst av lindetrær, bør man først få større klarhet i omfanget og hvor alvorlig problemet er, avslutter Ødegaard.
Kontakt: Frode Ødegaard
Les mer:
Stort kunnskapsbehov om massedød: Sulter humlene ihjel foran matfatet? Aftenposten Viten
NINA presenterer nå gjennom Artsdatabankens løsning «Arter på Nett» alle de 35 norske humleartene i bilder og tekst på en helt ny plattform.
Arter på nett – humler (Artsdatabanken)