Innovativ bruk av høy fra slåttemarker gleder både pollinerende insekter og folk

Publisert: 27. januar 2023
Tekst: Anne Olga Syverhuset

Å bruke høy fra artsrike slåttemarker til å skape urbane blomsterenger er en av mange måter vi kan hjelpe ville pollinerende insekter på.

Innovativ bruk av høy fra slåttemarker gleder både pollinerende insekter og folk

Eksperimentelle blomsterenger skapes med frørikt høy fra slåttemark. Når er det beste tidspunktet for høsting, hvilken type høy og hvor mye som gir mest mulig blomster for pollinerende insekter? Foto: Megan Nowell / NINA.

Tidligere denne uka lanserte EU-kommisjonen en ny plan for å reversere den dramatiske nedgangen av ville pollinatorer i Europa innen 2030.

Det kan virke ambisiøst å snu trenden på bare sju år, men hvis vi ikke klarer det, vil det ha store konsekvenser for både matsikkerhet, naturmangfold og økosystemer. Pollinerende insekter som humler og bier spiller en nøkkelrolle i produksjonen av mye av maten du har på bordet, men også for ville planter og dyr som er avhengige av disse plantene.

Hva er årsaken til denne nedgangen?

– Endringer i arealbruk og mer intensivt landbruk er to av hovedårsakene til tapet av pollinerende insekter. Pollinatorer trenger blomster og leveområder, og de trenger at det både av nok av ressursene og at det ikke er for langt mellom dem i landskapet, forklarer Markus Sydenham, som leder flere prosjekter i forskningsgruppen som arbeider med pollinatorer i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Kritisk truet slåttemark

Slåttemark har tradisjonelt vært høstet til dyrefor, og var tidligere vanlig i landbrukslandskap. Over tid førte tradisjonell skjøtsel av slåttemark til at det utviklet et stort mangfold av blomster på disse engene, som var en verdifull ressurs for pollinerende insekter.

På begynnelsen av 1900-tallet begynte landbruket å ta i bruk både mer gjødsel og andre grassorter for å øke produksjonen, og de artsrike slåttemarkene ble ikke lenger viktige for gårdsøkonomien. Slåttemarkene ble ofte gjengrodd eller omgjort til mer intensiv bruk der det høstes flere slått i sesongen. I dag er slåttemarker ofte små og isolerte, og regnes som en kritisk truet naturtype.

Innovativ bruk av frørikt høy er vinn-vinn

– I NINA tester vi metoder for å restaurere disse slåttemarkene og samtidig skape flere leveområder for pollinerende insekter, sier Megan Nowell, som leder prosjektet med navnet FlowerMeds.

Slåttemark må høstes sent på sommeren. Bøndene får subsidier for skjøtsel av slåttemarkene, men de sliter ofte med å bli kvitt høyet etter slåtten, slik at det ender opp med å bli kastet eller brent.

– I FlowerMeds-prosjektet utvikler vi nye metoder for å bruke dette frørike høyet til å skape nye blomsterenger i nye områder, slik som i byparker.

Hvis bøndene kan selge høyet til landskapsarkitekter og entreprenører som ønsker å skape enger i byene, eller hvis høyet kan brukes for å skape striper med blomster langs jorder, så kan kanskje den tradisjonelle skjøtselen av slåttemark få en plass i gårdsøkonomien igjen, sier Nowell.

Bruk av slike naturbaserte løsninger for å gjenskape artsrike blomsterenger har mange fordeler for naturmangfold og samfunn. FlowerMeds vil danne en kunnskapsbase for lokale myndigheter, forvaltere og andre, slik at løsningene kan tas i bruk og oppskaleres.

Her skal det bli en ny blomstereng. Foto. Megan Nowell / NINA.

Hva slags landskapsforvaltning er mest effektiv for pollinatorer?

I tillegg til å restaurere leveområder i landbruksområder og å forbedre leveområder for pollinatorer i byområder, adresserer NINA også EUs pollinatorinitiativ gjennom bedre forvaltning av arter og leveområder.

Markus Sydenham arbeider med å identifisere hvor i landskapet forvaltningstiltak vil være mest effektive for pollinatorene.

– I prosjektet MetaComNet utvikler vi metoder for å produsere kart som viser hvor pollinatorpotensialet for ville planter er spesielt høyt, og hvor en bør sette inn bevaringstiltak, forklarer Sydenham.

– Mens i POLLILAND-prosjektet er målet å finne ut hvor restaurering blomsterenger vil være mest effektivt for å ta vare på pollinatorer, fortsetter han.

Det pågår også forskning for å forstå mer av hvordan honningbier påvirker villbier, forstå hvor mye honningbier og villbier bidrar til pollinering av matplanter og for å forbedre vår forståelse av hvordan arealbruk og klima påvirker samhandlingen mellom ville planter og pollinatorer.

– Ved å studere pollinatorer i en bred forskningsgruppe med ekspertise innen alt fra økologi til genetikk og økologisk økonomi, og å samarbeide tett med interessenter, forvaltere og forskningsinstituttter både i og utenfor Norge, håper vi å bidra til å nå EU-kommisjonens mål om å snu situasjonen for pollinatorer innen 2030, sier Sydenham.