Ny bruk av vannkraft gir nye utfordringer og behov for nye løsninger. Det skal et stort tverrfaglig lag av forskere og industri forske på i et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi (FME).
Foto: Line Sundt-Hansen / NINA.
NINA er en av hovedforskningspartnerne i RenewHydro som skal bidra til å gjøre vannkrafta mer bærekraftig, fleksibel og klimatilpasset.
Behovet for mer fornybar energi er enormt, samtidig har vi både ei natur- og ei klimakrise. Vannkrafta kan spille en unik rolle for å utvikle det fornybare energisystemet.
Sammen med 30 partnere fra industri, myndigheter og forskningsinstitusjoner har forskere fra NTNU, Norges handelshøyskole- NHH, NINA og SINTEF blitt tildelt 180 millioner kroner fra forskningsrådet.
– Vi gleder oss til å være med på å videreutvikle den kunnskapen vi har om arter og naturmangfold i elvene, og til å jobbe enda bredere med vannkraft og miljø fremover, sier Norunn Myklebust, direktør i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Vannkraftens store styrke er at den er den eneste av de fornybare energikildene som kan lagres. Den kan derfor balansere både produksjon og forbruk mellom måneder og årstider, og det er avgjørende for utvidelse og integrering av variable fornybare energikilder som vind- og solkraft. Det krever både teknologi for å gjøre selve produksjonen mer fleksibel, og metoder for å løse utfordringer innen økonomi, marked, miljø og samfunn.
Nye miljøutfordringer med ny bruk av vannkraft
Når vannkrafta skal drives på en ny måte, kommer også andre miljøutfordringer. Samtidig står vannkraftbransjen overfor økte krav til bærekraft, biologisk mangfold og arealbruk.
– Nå får vi muligheten til å utvikle ny kunnskap og nye løsninger for naturen samtidig som ingeniørene og økonomene utvikler løsninger for fornyet vannkraft, sier seniorforsker Torbjørn Forseth i NINA.
Gjennom tidligere forskningssentre for miljøvennlig energi, CEDREN og HydroCen, har forskerne utviklet blant annet konseptet miljødesign, metoder for overvåkning med miljøDNA, fjernmåling og fiskevandring.
–I RenewHydro vil vi ha mye mer fokus på å se helheten og de store sammenhengene. I stedet for enkeltarter vi vi se mer på biologisk mangfold, arealbruk og klimatilpasning, sier Forseth.
Det nye forskningssenteret blir en videreføring av innsatsen i FME HydroCen, men de styrker innsatsen innen både bærekraft, samfunn og økonomi i det videre arbeidet.
– Vi vet at klimaendringer påvirker både vannkrafta og miljø, og det kommer til å bli en økende utfordring. Vi gleder oss til å jobbe sammen på tvers av fagdisipliner i det nye senteret for å finne gode løsninger for både vannkraft og natur, sier seniorforsker i Line Sundt-Hansen i NINA.
Hun vil lede programmet «Vannkraft som demper klimapåvirkning» hvor forskerne blant annet skal se nærmere på hvordan klima påvirker vannkraftanleggene, naturbaserte løsninger og hvordan samfunnet forholder seg til vannkrafta.
Les også: RenewHydro skal forske på bærekraftig og fleksibel vannkraft.
Natur og arealbruk ble ikke prioritert
NINA søkte også sammen med Universitetet i Bergen og Institutt for Energiteknikk om midler til et forskningssenter for å finne løsninger for utvikling av fornybar energi med minst mulig negativ effekt på natur; FME Areal. Med på laget har de en rekke andre forskningsinstitusjoner, aktører i energibransjen, næringsliv og forvaltningsmyndighetene. Denne søknaden ble ikke innvilget.
– Når det er så mye fokus på at naturen bygges ned bit for bit, er det skuffende at forskning på løsninger som gjør det lettere å løse energikrisen uten å ødelegge de viktigste naturverdiene våre ikke prioriteres, sier Norunn Myklebust, direktør i NINA.
I kronikken «La oss bruke naturen smartere» skriver forskningspartnerne om at en forutsetning for å komme videre med å ta bedre hensyn til arealbruk og natur ved utbygging av fornybar energi er at forskere, energinæringen og forvaltningen setter seg sammen for å finne løsninger. Den gode nyheten er at de ønsker å jobbe sammen for å finne de beste løsningene.
Kraftbransjen og næringslivet har etterlyst verktøy som gjør det lettere nå målet om mest mulig produksjon av fornybar energi, og samtidig minst mulig tap av natur. Hele 32 samarbeidspartnere var med på søknaden, blant disse var to tredjedeler fra kraftbransjen.
– Det er ekstra skuffende at vi ikke nådde fram med søknaden når vi har så mange industripartnere med på laget. Men selv om vi ikke fikk midler nå, vet vi at det er et stort behov for denne kunnskapen, og vi vil jobbe videre med tematikken og løsningene, sier Dagmar Hagen, seniorforsker i NINA som har ledet arbeidet med søknaden for FME Areal.