Dette var et av de mest sentrale spørsmålene da NINAs vindkraftprosjekt avholdt sitt årlige møte på Smøla 23.-24. mars. Prosjektet på Smøla er inne i sin tredje sesong og foruten forskerne som er tilknyttet prosjektet var representanter fra forvaltningen (NVE og DN) og brukersiden (Statkraft og EBL) tilstede.
En overordnet målsetting med prosjektet er å utvikle metoder for å gjøre forvaltningen bedre i stand til å forutsi hvilke områder som er best egnet for etablering av vindkraftverk fra et ”fugleperspektiv”. Det er liten tvil om at det finnes mange områder for å produsere vindkraft i Norge der konflikten vis a vis fugl er til å leve med. Men for å klare dette er det nødvendig både å gjøre grunnleggende forskning i forhold til hvilke fugler som er mest sårbar, samt utvikle metoder til å fremskaffe data bl.a. om hvor disse fuglene befinner seg gjennom året. Til å kartlegge lokale og regionale trekkruter er det bl.a. nødvendig å ta i bruk radarteknologi og overvåkingskamera. Dette er verktøy som allerede er tatt i bruk av vindkraftforskerne på Smøla.
Et viktig tema på møtet var aktuelle tiltak som kan bidra til at ørn og andre fugler ikke kommer så nært inn mot turbinene at de blir truffet av rotorbladene eller negativt påvirket av for eksempel turbulensen i luften som dannes i bakkant av rotorbladene. Aktuelle metoder som vil bli prøvd ut er hurtig blinkende lys og kontrastmaling på rotorbladene. Laboratorie-eksperimenter er allerede igangsatt (Universitetet i Uppsala), med fullskala utprøving i løpet av et års tid. En av utfordringene er å finne tiltak som virker positivt på flere fuglearter. Fugler er svært forskjellige både hva angår syn, aerodynamiske ferdigheter og andre forhold som er med å regulere hvor utsatt de er for vindturbiner.
Siden august 2005 er det funnet 23 kollisjonsdrepte havørn i vindkraftverket på Smøla. Variasjonen i antall funn per år er stor, fra 2 individ i 2007 til 9 individ i 2008. I fjor ble det på Smøla påvist 59 aktive havørnterritorier med til sammen 21 unger. Når populasjonen på Smøla er sagt å ligge i størrelsesorden 60-65 par, har det bakgrunn i at ikke alle havørnpar er aktive hvert år. Bestanden på Smøla har vært stabil siden årtusenskifte. Nasjonalt har havørnbestanden vokst både i antall og utbredelse. Et estimat gjort i 2000 antyder en bestand på 1900-2200 par i Norge, mens et foreløpig upublisert estimat fra 2007 antyder en bestand på over 3000 par.
NINAs forskningsprosjekt på Smøla tar sikte på å identifisere i detalj hvilke faktorer som avgjør tetthet og bestandsstørrelse hos havørn i Norge ved hjelp av data innsamlet i det norske havørnprosjektet. Dette vil kunne brukes av forvaltning og kraftutbyggere som et svært viktig redskap til å forutsi konfliktnivå i områder aktuelle for utbygging. NINA sitt forskningsprosjekt er også i gang med å lage en modell som vil kunne gi oss svar på hvor mye en havørnpopulasjon faktisk tåler av menneskeskapt dødelighet, fra for eksempel vindturbiner og kraftledninger. Bare gjennom slike beregninger kan vi bli i stand til å si noe om bestandsutvikling og hvordan vindkraftutbygging kan påvirke havørn, både lokalt, regionalt og nasjonalt.
Det er fanget og radiomerket totalt 24 liryper i vindkraftanlegget fra januar 2008 til februar 2009. Gjennom peiling av disse rypene har vi kunnet konstatere at ingen fugler har forlatt vindkraftanlegget. Ryper som er peilet gjennom hele 2008 og fram til mars 2009, har vist stor stedtrohet til sitt hjemmeområde innenfor parken. Det synes derfor som om disse rypene viser stor grad av toleranse overfor vindturbinene.
Av de 24 radiomerka rypene er totalt 12 funnet døde i vindkraftanlegget. Ti av disse (83%) er tatt av predatorer, sannsynligvis jaktfalk og kongeørn. To ryper har usikker dødsårsak og en av disse kan være drept av kollisjon med vindturbin.
Kontaktperson i NINA:
Kjetil Bevanger