En jobb som er nær umulig fra bakken blir lett når vi kombinerer dronebilder og flybilder med nye metoder for databehandling. En ny NINA-rapport viser hvordan.
Dronebilde av Homla. Foto: Pål Kvaløy og Anders Foldvik.
Norge har tusenvis av kilometer med lakseelver.
– Det er en nærmest uoverkommelig oppgave å kartlegge disse fra bakken. Men ved å ta fugleperspektivet til hjelp, kan vi dekke mye større deler av laksens leveområder, sier NINA-forsker Richard Hedger.
Sammen med kolleger i NINA har han skrevet en rapport som gir anbefalinger for bruk av fly- og dronebilder for undersøkelser av villaksens leveområder, og hvordan disse kan utnyttes best mulig ved hjelp av avansert bildeprosessering og databehandling.
Både detaljer og det store bildet
Det er god tilgang på bilder tatt fra lufta i Norge. Kartverket har 1,3 millioner historiske flybilder i sitt Sentralarkiv for flyfoto og satellittbilder, og over 20.000 av dem er skannet og lagt ut på Norge i bilder. Samtidig brukes droner i økende grad innen forskning for å skaffe mer detaljerte bilder fra spesielt interessante områder.
– Dronebilder og flybilder fra Norge i bilder kompletterer hverandre godt, forteller Hedger.
Norge i bilder gir oss flyfoto for hele Norge, og gjør det mulig å se på langsiktige historiske endringer helt tilbake til 1930-tallet. Men bildene har noen ganger lav kvalitet, og det går år mellom hver runde med fotografering.
Droner gjør det mulig å samle inn ny, detaljert informasjon som kan supplere den informasjonen vi mangler fra Norge i bilder. Med droner kan vi også gjøre undersøkelser med kortere mellomrom.
Begge tilnærmingene begrenses av utfordrende lysforhold i lakseelvene, med høyt skydekke, lav sol eller mørke om vinteren, og skygger fra landskapet og vegetasjonen rundt elvene.
– Ved å være bevisst på begrensningene, kan vi optimalisere bruken. For eksempel ved å sørge for å innhente bilder under best mulig lysforhold og planlegge flygningene grundig med tanke å få tilstrekkelig med detaljer i spesielt interessante områder, påpeker Hedger.
Nye databehandlingsmetoder gir nye forskningsmuligheter
Norge i bilder og dronebilder har vært brukt en del i forskning allerede, men potensialet for kvantitativ forskning er på langt nær fullt ut utnyttet.
Ny programvare og nye metoder for databehandling lar oss utnytte mer av forskningsmulighetene som ligger i fly- og dronebilder.
– Det ligger så mye god, høyoppløst informasjon i dronebilder, og vi kan for eksempel gjøre en fullstendig kartlegging i 3D, kartlegge elvebunnen i gyteområder eller koble bildene med LiDAR-data for å finne dybden i elva, forteller Hedger.
Kunstig intelligens åpner enda flere muligheter, og Hedger arbeider for tiden med å utforske potensiale for å bruke maskinlæring til å kartlegge leveområder i elver.
Les mer: NINA Report 2105: Evaluating the suitability of aerial photo surveys for assessing Atlantic salmon habitat in Norway
Kontakt: Richard Hedger