Ved å kombinere lysloggere og stabile isotoper i fjær har forskere avslørt hva og hvor sjøfuglene lomvi, alke og lunde spiser under fjærfellingen.
Forskerne har funnet ut mer om dietten til blant annet alke og lunde ved bruk av lysloggere og stabile isotoper. Foto: Erlend Lorentzen/Norsk polarinstitutt.
Sjøfugl, som alle andre fugler, er nødt til å felle fjærene sine i løpet av en sesong, og de fleste sjøfugl gjør dette utenfor hekkesesongen når de er til sjøs. Fjærfelling er en veldig energikrevende prosess, noe som gjør at dødeligheten blant fuglene kan være høy. Under fjærfellingen mister alkefuglene evnen til å fly, og dette gjør dem meget sensitive overfor miljøforandringer. Vi trenger derfor mer kunnskap om hva og hvor alkefuglene spiser i denne prosessen for å vite hvordan de påvirkes av slike endringer.
Kombinasjon av to metoder gir svar
I et nytt studie benyttet forskerne både data fra lysloggere og fra analyser av stabile isotoper. Ved å bruke en kombinasjon av disse to datatypene fikk de muligheten til å finne ut mer om menyen og hvilke beiteområder som ble brukt under fjærfellingen hos tre alkefuglpopulasjoner - lomvi, alke og lunde - som hekker på Isle of May i Skottland.
Variasjon i sammensetningen av karbon- og nitrogenisotoper i planteplankton fra område til område vil gjenspeiles høyere i næringskjeden. Ved å se på isotopsammensetningen i en ny fjær kan forskerne få en indikasjon på hvor fuglen har skaffet næringen fra i vekstperioden.
Bildet blir imidlertid komplisert av at isotopsammensetningen reflekterer både hvor fuglen har spist og hvilket nivå den har spist på i næringskjeden. Dette løste forskerne ved å bruke data fra lysloggere i tillegg.
Lysloggere festes i en plastring rundt føttene til fuglene og kan beregne den omtrentlige posisjonen til fuglen en eller to ganger daglig uten å kreve stor batterikapasitet. Ut i fra å identifisere både lengde og midtpunkt på natt og dag beregnes henholdsvis lengdegrad og breddegrad fuglen oppholder seg på.
Les hele artikkelen: Moult location and diet of auks in the North Sea, inferred from coupled light-based and isotope-based geolocation
Nyttig kunnskap
Foto: Rob Barrett/UiT.
Studiet viser at artene befinner seg i ulike beiteområder under fjærfellingen, men resultatene varierte også med typen fjær de stabile isotopene var hentet fra. Lunden oppholder seg mest trolig utenfor østkysten av Skottland, alken langs østkysten av England og i den sørlige delen av Nordsjøen, mens lomvien gjennomfører fjærfellingen sør i Nordsjøen. Estimater av nivå i næringskjeden (trofisk nivå) hos de ulike artene viser at lomvi konsekvent spiser på et høyere trinn i næringskjeden enn det alke og lunde gjør. Ved å bruke de to nevnte lokaliseringsmetodene styrker vi kunnskapen om beiteområde og diett hos sjøfugl utenfor hekkesesongen når fjærfellingen finner sted. Slik informasjon er særs viktig for beslutningsprosesser angående utbygging av offshorekonstruksjoner, men kunnskapen er også nyttig for utviklingen av effektive bevaringsstrategier for sjøfugl i møtet med menneskelig aktivitet, blant annet fiskeri.
Les publikasjonen
Kontaktpersoner:
Hallvard Strøm (Norsk Polarinstitutt)
Kjell Einar Erikstad (NINA)