Forskerne merket kongeørner på Fosenhalvøya i Trøndelag med GPS-sendere i forbindelse med et større NINA-prosjekt, der de studerer kongeørn som skadevolder på lam på Fosen.

Det finnes i dag begrenset med kunnskap om kongeørn som skadevolder på frittgående husdyr. For første gang ble informasjon fra GPS-sendere brukt til å studere dietten til rovfugl.

Småvilt en viktig matkilde

Forskerne fulgte de merkede ørnenes ruter og undersøkte steder der de stanset opp i lengre perioder for spor etter hva de hadde spist. Dette er en velbrukt metode for firbeinte rovdyr.

– Det viste seg at metoden fungerte fint også på kongeørn. Ikke overraskende fant vi at småvilt, som hare og rype, er en viktig matkilde for ørnene. Cirka 70 prosent av de byttedyrene vi fant var småvilt. Men ørnene spiste også klovdyr. 15 prosent av byttedyrene vi fant var sau og 9 prosent var reinsdyr, i tillegg stod rådyr og elg på menyen, forklarer Jenny Mattisson, forsker i NINA.

Tok kalv og lam

Tidligere har kongeørnas diett vært studert gjennom hva de tar med til reiret. En fordel med GPS-metoden er at den gir et bredere bilde av ørnenes diett. For første gang kunne man se hva individer som ikke går til hekking spiser.

Metoden gir også mulighet til å vurdere om byttedyr er drept av ørn eller døde av andre årsaker.

– I prosjektet så vi at alle de seks kongeørnene vi fulgte drepte en eller flere lam eller reinkalver. To tredjedeler av kadavrene vi fant av sau og rein var sannsynligvis drept av de GPS-merkede ørnene, mens en tredjedel ikke var drept av ørnene selv, forklarer Mattisson.

DNA avslørte at par jakter sammen

Forskerne samlet og analyserte DNA fra ørnefjær funnet ved kadavre for å undersøke hvilke individer som hadde besøkt plassen.

–  Vi så at byttedyrene til territorielle kongeørn i mange tilfeller også var besøkt av maken til det merkede individet. Dette tyder på at parrene i noen grad jakter sammen, forteller Mattisson.

– Når det gjelder kadaver besøkt av ikke-territorielle individer, så vi også at de i mange tilfeller var besøkt av andre kongeørner. Metodisk sett gjør slik flerbruk av kadaver det vanskelig å vite hvem som har ansvar for at byttedyret ble drept, fortsetter hun.

Stor variasjon i drapstakter

Det var variasjon mellom de seks kongeørnindividene som ble fulgt med hensyn til hvor mange lam og reinkalver de drepte. Det var også stor variasjon mellom ulike år for de samme individene.

– Vi forventer at drapstakten på sau og rein skal variere med både tettheten av sau og rein og tilgjengeligheten av alternative matkilder, i form av mindre byttedyr og kadaver. Dessverre er arbeidet i felt svært ressurskrevende, men ønsker man presise gjennomsnittsmål på drapstakter, og et godt grunnlag for å forstå hvorfor drapstakten varierer mellom individer og områder, krever det innsamling av mer data av denne typen, avslutter Mattisson.

Les mer: 
Predasjonsstudier av kongeørn i Trøndelag

Kontaktperson i NINA: 

Jenny Mattisson, forsker
 

Fakta om NINA-ledet forskningsprosjekt på kongeørn som skadevolder på lam på Fosen:

Hovedmålsettingene med prosjektet er å evaluere tap av lam til kongeørn og forebyggende tiltak rettet mot tap av lam til kongeørn. Dette gjøres gjennom

• Omfattende tapsstudier på radiomerkede lam
• Eksperimentelle studier mht kondisjon og sykdom i studiebesetningene
• Studier på ørnebestand
• Overvåking av aktive territorier, viltkamera på plasser med døde lam, innsamling av ørnefjær til genetisk analyse, GPS-merking av kongeørn og havørn.

Prosjektets deltagere er eierne av saubesetningene, feltpersonell lokalt fra Fosen, SNO, NINA, Veterinærinstituttet, NIBIO, NMBU, og UiO.

Prosjektet varer fra 2018–2022 og er finansiert av Miljødirektoratet.

For spørsmål om NINAs kongeørnprosjekt på Fosen:

Jenny Stien, Forsker

• 6 januar 2023
• Tekst: Jan Arne Stokmo
• Antall visninger: 3626