Økologisk kontinuitet er et begrep som ofte brukes til å vurdere verdien av skog. Betydningen av kontinuitet er imidlertid et spørsmål som stadig går igjen i debatten rundt skogbruk og skogvern, og kontinuitetsbegrepet har blitt møtt med mye kritikk.

Habitatsdannelse vs. kontinuitet

Naturskog, gammel og urørt skog, er kjent for sitt yrende liv og rike artsmangfold. Her finner du rikelig med død ved og gamle trær. Dette er leveområder, eller habitater, som er viktige for mange spesialiserte arter.

Det tar tid før mange av disse habitatene er egnet som bolig. En gammel eik må for eksempel stå i minst 250 år før visse biller og lavarter flytter inn.

Kontinuitet henspiller på en uavbrutt sammenheng i tid. I en skog innebærer det at disse habitatene har eksistert i skogen lenge.

– Én ting er effekten av habitatets egenskaper, som noen ganger kan ta lang tid å utvikle. Noe ganske annet er effekter av habitatets tilstedeværelse over tid, etter at det er «ferdig dannet», altså kontinuitet, sier Björn Nordén, forsker i NINA.

Begrepsforvirring

– Skal vi bruke kontinuitet som et kriterium for verdsetting av skog må vi få på plass en felles definisjon av begrepet, og ikke blande de ulike faktorene, sier Nordén.

I en ny oversiktsstudie har han sammen med kolleger fra NINA og flere nordiske universiteter tatt for seg problemet med hvilken effekt kontinuitet har når alle andre faktorer er eliminert.

Konklusjonen er klar – lang kontinuitet har en positiv effekt på artsmangfoldet, og noen arter er mer følsomme for mangel på kontinuitet enn andre.

Må erkjenne at arter er kontinuitetsavhengige

–Vi fant at kontinuitet har en positiv effekt innenfor vidt forskjellige organismegrupper. Både for enkelte blomster-, bille og lavarter. Et fellestrekk for disse artene er at de er dårlige til å spre seg, og dermed er begrenset av koloniseringstid eller spredningsevne, og ikke av habitatets «leveringstid» alene.

Artenes utbredelse er av den grunn korrelert med landskap som var langt rikere på leveområder enn dagens fragmenterte landskap. De finnes i dag bare i små reliktpopulasjoner. Derfor er det viktig å løfte blikket, og se på kontinuitet i en større sammenheng enn i en enkelt skogbestand, mener Nordén.

–En god forvaltningsstrategi innebærer først og fremst å erkjenne at noen arter er kontinuitetsavhengige. For slike arter kan løsningen, i tillegg til å bevare reliktpopulasjonene, være å restaurere nærliggende leveområder, sier Nordén. 

Den rødlistete billen Osmoderma eremita og andre arter med dårlig spredningsevne er avhengige av kontinuitet i landskapet. Slike arter finnes i dag oftest som reliktpopulasjoner i landskap som tidligere var rikt på artenes leveområder. Foto © Örjan Fritz. 

Les mer:

Effects of Ecological Continuity on Species Richness and Composition in Forests and Woodlands: A Review
 

Kontakt: 

Björn Nordén
 

• 26 februar 2015
• Tekst: Camilla Næss
• Antall visninger: 6900