Stadig flere jakter hjort, men ennå er det rom for flere hjortejegere. Framtidig hjortejakt har et stort potensial viser en undersøkelse fra NINA.
Bukken og jaktlaget. Foto ©E.L. Meisingset/Bioforsk
– Hjortejakta har overgått elgjakta i antall felte dyr de siste tre årene, men ennå er det plass til flere jegere, sier NINA-forsker Oddgeir Andersen. Sammen med flere forskere fra NINA, CEES og Bioforsk har Andersen foretatt en spørreundersøkelse blant norske hjorteviltjegere med fokus på framtidig hjortejakt.
Mange hjort per jeger
Rapporten ”Jakten på hjortejegeren” viser at gjennomsnittsjegeren felte 2,85 hjort i 2010, noe som er langt høyere enn landsgjennomsnittet på 0,9 felte hjort per jeger.
– Det felles med andre ord mange hjort per jeger i denne undersøkelsen, noe som tyder på at det er rom for langt flere enn de som jakter per i dag, sier Andersen.
Lokale eller tilreisende jegere?
En økende grad av kommersialisering av hjortejakta vil øke jakttilgangen for tilreisende jegere. Grunneierne mener selv at det på denne måten er store muligheter for å øke inntektene fra hjortejaktsalg. Likevel skjer det ikke. I følge Andersen er det frykt for at lokale jegere kan bli stengt ute fra jakten hvis tilreisende jegere slippes til. En utfordring for å utnytte det økonomiske potensialet ved hjortejakt bedre, er derfor å finne løsninger og produkter som tilgodeser en kombinasjon av lokal jakt, og samtidig økt tilgang for tilreisende jegere.–Denne undersøkelsen gir oss viktig kunnskap om hjortejegerens vaner og preferanser, som synliggjør hvordan både den lokale og den tilreisende jegerens jaktinteresser kan ivaretas, sier Andersen.
En typisk hjortejeger?
Undersøkelsen viser at det er forholdsvis store variasjoner innenfor hjortejegerens preferanser, både når det gjelder motivasjon, jaktinnsats, erfaring, jaktteknikk og forbruk. Den arketypiske jegeren lar seg neppe beskrive, men det finnes likevel noen fellestrekk. Eksempelvis jakter han helst i et jaktlag, og jaktlaget består vanligvis av venner og familie. – Jakta er fortsatt dominert av familie og venner av grunneierne, forteller Andersen. Få jegere rapporterer om utgifter knyttet til overnatting under jakt. Dette kan bety at mange faktisk overnatter hjemme, eller hos familie og venner når de er på hjortejakt. Totalkostnaden ved hjortejakta kom opp i 7765 kroner per jeger i gjennomsnitt, og her utgjorde fellingsavgifter brorparten. Variasjonen i forbruk er imidlertid stor, og varierer med flere titalls tusen kroner. På den annen side viser undersøkelsen at et større segment blant jegerne er både betalingsdyktige og – villige til å betale for tilrettelagt jakt, spesielt jegere fra Oslo og Akershus og Østlandsområdet. –Det er med andre ord et stort, men lite utnyttet potensial for den som ønsker å satse på hjortejakt som inntektskilde til eiendommen, sier Andersen.
Framtidig hjortejakt
Hvordan jakta best kan tilrettelegges varierer fra sted til sted. Det er store forskjeller mellom landsdeler når man ser på jakttradisjoner. Dette kan relateres til jaktkulturen og jakttradisjoner man har i de ulike regionene. – Generelt sett kan selv små grep kan gi økt jaktdeltakelse. At det blir enklere å skaffe seg oversikt over jaktmulighetene i landsdelen man bor i er ett av tiltakene som nevnes for å rekruttere flere aktive jegere. Her er venner og kjente oppgitt som den viktigste informasjonskilden, deretter internettsider for rettighetshavere eller jaktformidlere. Akseptabel reiseavstand til jaktområdet regnes for de fleste jegere rundt fire timer, sier Andersen.En mindre andel jegere, 17 prosent i undersøkelsen, oppga at de ønsker at jaktterrenget tilrettelegges på forhånd. Spesielt verdsatt er muligheten til oppbevaring av kjøtt på kjølelager, omvisning i terrenget for visning av poster og trekkveier, enkel tilrettelegging i form av skytetårn og merking/rydding av poster og skuddsektorer. – Tilrettelegging er derfor noe å tenke på for rettighetshavere som ønsker å tilby mer tilrettelagt jakt til et segment av jegere som sannsynligvis også er villige til å betale mer for dette, sier Andersen.
Rapporten er skrevet på oppdrag fra Norges Skogeierforbund, og finansiert av Norges Forskningsråd.
Her kan du lese mer:
Kontaktperson i NINA:
Oddgeir Andersen