Mest mulig produksjon av fornybar energi, og samtidig minst mulig tap av natur. Det er et naturlig mål for framtidas energisystem. Det må skje raskt, men tilgangen på areal er begrenset og naturen er under stort press. For å lykkes må vi planlegge, bygge ut og drifte energisystemet mye smartere enn i dag.

Vi har rota oss inn ei skikkelig kraftsuppe med ingredienser som passer ganske dårlig sammen. Det er nok å si strømpris, utenlandskabler, datasenter, bonuser og reindrift, så tar kommentarfeltene fyr. Kraftsektoren sliter med legitimiteten og et høyt konfliktnivå. Landbaserte vindkraftverk er ei skikkelig hodepine for både utbyggere, lokalsamfunn og politikere. Det ulmer rundt bakkemontert solkraft, og hvem tør satse sparepengene sine på vindkraft til havs?

Framtidas energiutbygging er i høyeste grad et politisk spørsmål, og det politiske signalet er for så vidt klart. Energikommisjonen peker på behovet for å bygge ut fornybar kraft i et større tempo. «Mer av alt raskere» har blitt et politisk mantra, og NHO-direktør Almlid mener «vi trenger styrt panikk» i utbygging av fornybar energi.

Kraftsektoren skal levere kraft i et internasjonalt marked, opprettholde forsyningssikkerhet og levere på klimaforpliktelsene. Samtidig peker Klimautvalget 2050 på store konflikter og behov for ærligere og tøffere prioriteringer rundt energi, areal og industri. For å unngå et kraftunderskudd i 2030 trengs både kløkt og kunnskap i form av smartere energiløsninger og gode politiske prosesser.

Tap av natur er blant de største truslene for verdens økonomi fordi det ødelegger forsyningen av livsviktige naturgoder og evnen til å håndtere klimaendringer. Beregninger fra konsulentselskapet Deloitte viser at Norges brutto nasjonalprodukt kan minke med 80 milliarder kroner årlig, hvis nedbyggingen fortsetter i samme tempo. I Norge er mange hundre arter på rødlista, det vil si at de er i fare for å dø ut. Mer enn en tredel av myrene våre er ødelagt og pøser ut karbon til atmosfæren, og de fleste store elvene er regulert til å produsere vannkraft.

Utbygging av fornybar energi har tradisjonelt sett ført til store naturinngrep. Fornybar kraft har lagt grunnlag for norsk industrivekst og velstand i godt over hundre år. Dersom teknologien skal hjelpe oss gjennom det grønne skiftet og inn i framtidas fornybarsamfunn er det én avgjørende forutsetning for å lykkes: At selve bruken av arealene må på agendaen i mye større grad enn før.

Vi har nok kunnskap til å ta bedre hensyn til arealbruk og natur. Men det er også mye vi ikke kan. Dessuten er det ikke alt vi kan som blir tatt i bruk i praksis. En forutsetning for å komme videre er at forskere, energinæringen og forvaltningen setter seg sammen for å formulere kunnskapsbehov og finne løsninger.  Sammen med mer enn 30 partnere har vi derfor søkt om et forskningssenter for miljøvennlig energi der vi er enige om dette:  

Natur og biologisk mangfold må telle med i vurderingen av hva som er optimale energiløsninger. Dagens smarte og kompliserte energimodeller beregner hvor mye kraft som produseres, fraktes og brukes. Modellene regner på økonomi, teknologi og klima, men foreløpig ikke på naturtap og arealbruk. Det må på plass, og da trengs det forskning.

Naturregnskap må videreutvikles ned på hvert enkelt prosjekt. Naturregnskap er et system for å beskrive utbredelsen og tilstanden til arealene, og hvilke naturgoder de forsyner oss med. Norge skal rapportere nasjonalt naturregnskap til FN i 2026.

Det trengs bedre metoder for å unngå og begrense naturinngrep i nye prosjekter, og for å restaurere de enorme naturinngrepene i eksisterende fornybarprosjekter. Myndighetene må sette krystallklare krav til hva som kan aksepteres, slik at det lønner seg for utbyggerne å spare og bevare natur. Konsesjonsprosessene må blir mer effektive og forutsigbare for både samfunn og industri. Bedre prosesser kan gi mer energi og samtidig redusere inngrep.

Vi kan ikke velge mellom energi, klima og natur. Som samfunn må vi oppfylle behov, mål og forpliktelser innen alle områdene. Den gode nyheten er at energinæringen, forvaltningen og forskningsmiljøene vil jobbe sammen for å finne de beste løsningene, men vi må starte før lyset går.

Denne kronikken ble først trykket i Klassekampen (for abonnenter)

• 8 april 2024
• Tekst: Jørn J. Fremstad
• Antall visninger: 3531