Nyheter

 

Laget dashbord for villreinforvaltning

Publisert: 22. desember 2023
Tekst: Anne Olga Syverhuset

Et nyutviklet dashbord gir brukervennlige kart, figurer og tabeller som oppsummerer forskning om menneskelig påvirkning på villreinen.

Laget dashbord for villreinforvaltning
Photo: John Linnell.

Hvis du kunne velge mellom å lese hundrevis av sider eller å få informasjonen du trenger enkelt presentert som kart og figurer på skjerm, hva ville du velge? Nå har villreinforvaltere og andre interesserte fått muligheten til å velge det siste alternativet.  På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for naturforskning (NINA) utviklet en app som gjør forskningsresultater tilgjengelig på en åpen, brukervennlig plattform. Den nye appen, eller dashbordet, er beskrevet i en ny NINA rapport, og gir kvantitativ støtte til arbeid med klassifisering av tap av leveområdet og tiltak knyttet til Kvalitetsnormen for villrein.

Hvor mye infrastruktur? 


De siste bestandene av villrein i Europa lever i Norge og arten er vurdert som nært truet på Norsk rødliste for arter. Det er 24 villreinområder og det er et stort press fra menneskelig påvirkning for eksempel fra veibygging, hytter og kraftanlegg. Rapporten oppsummerer for det første hvor mye det er av ulike typer infrastruktur og menneskelig forstyrrelser som finnes i villreinens leveområder.

Innen villreinområdene viser rapporten oss for eksempel at det er 24 291 private hytter, 220 turisthytter, 4 085 boliger, 9 543 km merkede stier, 3 598 km skiløyper, 2 605 km kraftledninger, 6 649 km private  veier og 1 194 km offentlige veier. 

De forskjellige villreinområdene byr på ulike utfordringer for villreinen. Rondane har for eksempel størst antall private hytter (7397) og veger (1921 km), Hardangervidda har mest stier (2051 km), mens Setesdal Ryfylke har det største området dekket av vannkraftmagasiner (345 km2) og flest kraftlinjer (616 km).

Viser store tap av leveområder og beregner menneskelig påvirkning

Sammen med GPS-data fra villrein ble infrastrukturdataene brukt til å lage statistiske modeller som gir kunnskap om den samla belastningen av menneskelig aktivitet i alle villreinområdene.

– Dashbordet viser både hvilke områder som er gode og samtidig uforstyrret for villrein, og områder som i utgangspunktet er godt egnet, men som er forstyrret av menneskelige aktiviteter. Det forteller NINA-forsker Bram van Moorter som har ledet arbeidet med dashbordet.

Et skjermbilde fra dashbordet. Her oppsummeres statusen for leveområdene til villrein med tanke på hvor egnet habitatet er.

Et skjermbilde fra dashbordet. Her oppsummeres statusen for leveområdene til villrein med tanke på hvor egnet habitatet er.

Om sommeren ser vi at 2/3 av det potensielt sett egnede habitatet er forstyrret eller tapt på grunn av menneskelig aktivitet . Kun en femtedel av sommerhabitatet er både godt egnet og helt uforstyrret av mennesker. 

Det menneskelige fotavtrykket er enda høyere i kalvingsperioden, da har halvparten et godt naturgrunnlag, men er også forstyrret av ferdsel og inngrep.  

Dashbordet beregner den samlede effekten av infrastruktur på habitattap for villrein og rangerer alle villreinområdene ut fra habitattap.

– Villreinområdene som anslås å ha størst andel forstyrret leveområde inkluderer flere mindre områder, f.eks. Norefjell‐Reinsjøfjell, og Rondane blant de største, forteller van Moorter.

Dashbordet viser også med kart og statistikk for de viktigste påvirkningsfaktorene, altså hvilken sektor (som turisme eller vannkraft) eller hvilken spesifikk forstyrrelseskilde (som hytter eller stier) som påvirker hvert enkelt område mest. Denne kunnskapen kan brukes i kommunale planprosesser i framtiden og for å vurdere hvor best man kan restaurere natur for å bedre levevilkårene for villrein.

Støtte til kvalitetsnormen

Regjeringen har innført en «Kvalitetsnorm for villrein» for å klassifisere tilstanden av villreinområder basert på tre måleparametere. Den ene av disse er menneskelig påvirkning av leveområdene. Videre prosesser skal avklare hvilke forstyrrelser som påvirker de ulike områdene, og gi grunnlag for å utvikle tiltaksplaner.

De statistiske modellene ble utviklet uavhengig av prosessen med kvalitetsnormen, men kan likevel være nyttig for å støtte arbeidet med kvalitetsnormen, og har mange bruksområder. 

– Modellene er et nytt konsept i arealforvaltning. Mens tradisjonelle kart er statiske, er modellene et «levende produkt» som oppdateres etter hvert som ny kunnskap kommer til, og kan brukes på mange måter, sier van Moorter. 

Han kommer med flere eksempler:

– Modellene kan brukes for å lage kart og statistikk som viser kvaliteten av områdene i dag - også i områdene hvor vi ikke har GPS-data. De kan også brukes for å vise «naturgrunnlaget», det vil si gode beiteområder før, altså uten påvirkning av infrastruktur. De kan videre brukes for å teste scenarier med klimaendringer eller endring av infrastruktur, og mye mer, forteller van Moorter.

Modellene kan også forutsi effekten av ulike avbøtende tiltak eller nye arealinngrep gjennom scenarioanalyser. Dette har blitt gjort i mange tilfeller, for eksempel for å støtte tiltaksplaner i Rondane.

– Jo mer disse modellene forbedres, også ved å inkludere flere ulike datatyper, jo mer nyttige kan de være for både lokal og nasjonal forvaltning. Potensialet er stort, avslutter van Moorter.

Dashbordet: https://www.nina.no/apps/villrein.habitattap 
Les mer: Menneskelig påvirkning på alle villreinområder i Norge. Et nytt Dashbord som leverer kart og statistiske estimater til støtte for forvaltningsprosesser. NINA Rapport 2342.
Kontakt: Bram van Moorter, Manuela Panzacchi, Bernardo B. Niebuhr og Torkild Tveraa

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: