Nyheter

 

Lakselus påvirket laksesmolten – og lusemodellen hjalp forskerne

Publisert: 6. februar 2018
Tekst: Camilla Næss

Generelt høyt smittepress av lakselus langs deler av kysten, førte i fjor til at laksesmolten som svømte ut fjordene på beitevandring i havet trolig ble negativt påvirket av lus. Spesielt utsatt var smolt på Vestlandet.

Lakselus påvirket laksesmolten – og lusemodellen hjalp forskerne
Alle er voksne hunnlus med eggstrenger. De fem minste lusene som er litt mer oransje i fargen er skottelus (Caligus elongatus), mens de to store individene er lakselus (Lepeophtheirus salmonis). Foto: Rune Nilsen, Havforskningsinstituttet.

Av: Beate Hoddevik / Havforskningsinstituttet

I fjor ble innsatsen for å overvåke mengde lakselus på postsmolt av laks (nylig utvandret smolt) betydelig økt, dermed har også datagrunnlaget for rådgivning på laks blitt vesentlig forbedret fra tidligere år.

- I fjor brukte vi mer ressurser på tråling etter smolt enn det vi har gjort tidligere. For å få best mulig oversikt over hvor mye lus utvandrende laks risikerer å få, bruker vi også data fra undersøkelse av mengde lus på sjøørret og sjørøye. I fjor fokuserte vi på at fangsten av disse skulle foregå samtidig som laksesmolten vandret ut fra elvene, dermed fikk vi også bedre datagrunnlag, forteller Rune Nilsen, prosjektleder for overvåkning av lakselus på vill laksefisk ved Havforskningsinstituttet.

I 2017 ble modellen som viser spredning av lakselus brukt i enda større utstrekning enn tidligere. Modellen er et viktig hjelpemiddel for å identifisere områder for  feltundersøkelser.

– Vi ser en veldig god overenstemmelse mellom modellresultater og observasjoner på villfisk. Blant annet bruker vi modellen til å styre feltinnsatsen slik at vi får en tilstandsbekreftelse fra villfisk i områder hvor vi mistenker at det er problemer med mye lus. Men vi bruker like ofte modellen til å bekrefte situasjonen på villfisk i de områdene hvor vi forventer lite lus. Overvåkningen er rett og slett blitt mye mer forutsigbar etter at vi begynte å bruke modellen aktivt, sier Nilsen.

Overvåkingen av lakselus på villfisk gjøres på oppdrag fra Mattilsynet. Resultatene fra fjorårets overvåking av lakselus på vill laksefisk er tilgjengelige i rapporten Lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs norskekysten i 2017. Konklusjonene i rapporten er:

  • Utvandrende postsmolt av laks ble utsatt for et generelt høyt smittepress langs deler av Vestlandet og i deler av Midt-Norge i 2017. I Nord-Norge var smittepresset generelt lavt i denne perioden. Som en følge av dette er det sannsynlig at postsmolt fra de berørte områdene ble negativt påvirket av lakselus i 2017.
  • Det ble observert en generell økning av lakselus på sjøørret/sjørøye utover sommeren på flere steder langs kysten, og det er sannsynlig at beitende sjøørret/sjørøye i de berørte områdene ble utsatt for negativ påvirkning av lakselus langs flere deler av kysten i 2017.
  • I kontrollområdene i nord og sør ble det generelt funnet lite lakselus i 2017. Det ble imidlertid observert et høyere nivå i Øst-Finnmark. Dette er trolig et resultat av naturlig populasjonsdynamikk i forholdet mellom parasitt og vert. Det blir derfor viktig å følge med på utviklingen i kontrollområder over tid for å kunne identifisere eventuelle naturlige epidemier av lus på villfisk.
  • Mange nasjonale laksefjorder ble undersøkt for lakselus i 2017. I noen av de undersøkte fjordene var det ingen tegn til økt påslag av lus på villfisk. I andre fjorder ble det derimot observert høye nivåer av lus på villfisk både sent og tidlig i sesongen. Dette gjelder både små (Ørsta) og store (Sognefjorden) nasjonale laksefjorder.
  • Spredningsmodellen er et nyttig verktøy i forbindelse med overvåkingsprogrammet for lakselus, og tilgjengeliggjøringen på nettsiden lakselus.no gjør det enkelt for alle interesserte å bruke verktøyet. Sammenligning mellom modell og empiri blir gjort som egne vitenskapelige prosjekter. Vurderinger av modellen er derfor tatt ut av 2017 rapporten.
  • NALO-programmet i 2017 hadde betydelig mer fokus på utvandrende postsmolt av laks enn tidligere år. Innsatsen er derfor økt betydelig på postsmolttråling samtidig med at periodene for fangst av sjøørret/sjørøye er justert for å treffe laksesmoltens utvandringstidspunkt i aktuelle områder best mulig. Datagrunnlaget for rådgivning på laks er betydelig forbedret fra tidligere år, mens det samtidig er noe redusert med hensyn på beitende sjøørret/sjørøye.

Det ble også levert to framdriftsrapporter i perioden med feltarbeid:
•  Lakselusinfestasjon på vill laksefisk vår og sommer 2017. Framdriftsrapport til Mattilsynet. (Rapport fra Havforskningen nr. 26-2017)
•  Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017. Framdriftsrapport til Mattilsynet. (Rapport fra Havforskningen nr. 21-2017)

Kontaktperson i NINA: Bengt Finstad

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: