I en nylig publisert studie mener en gruppe marinbiologer ved Dalhouise University i Canada at de har gitt oss nytt svar på et av vitenskapens fundamentale spørsmål, nemlig hvor mange arter det finnes på jorda. Det er ikke første gang artsmangfoldet tallfestes, og svaret er neppe endelig. –Noe av det som best kommer fram i denne undersøkelsen er det enorme behovet for grunnleggende kunnskap om artsmangfoldet, sier Frode Ødegaard.

Ny metodikk, kjent kunnskap

Studien viser ved hjelp av matematisk modellering at det finnes om lag 8,7 millioner arter globalt, pluss-minus 1,3 mill. Av disse er 2,2 mill marine. Det vil si at omtrent 86 % av artene på landjorda og 91% av artene i havet ennå er ubeskrevne blad. Modellen baserer seg på at forholdet mellom arter og taksonomiske grupper innenfor systematikken (som klasser, familier, slekter osv) er forutsigbart. Ved å sammenlikne godt kjente grupper og arter med mindre kjente, mener forskerne å kunne forutsi antallet arter også innenfor de dårligere kartlagte gruppene med rimelig sikkerhet.

Entomolog Frode Ødegaard har jobbet mye med beregninger av antall arter på jorda, og bekrefter at dette anslaget ligger innenfor det sannsynlige, men påpeker samtidig at studien ikke kommer med noe nytt, bortsett fra det rent metodiske.

–Resultatene blir aldri bedre enn datagrunnlaget, samme hvor god modellen er, sier Ødegaard.  

At antallet arter havner innenfor det samme intervallet som tidligere estimater, mellom fem og ti millioner, styrker resultatet. Men til tross for ny metodikk, undersøkelsen er bare en av mange som baserer seg på de samme dataene.  

Mangler kunnskap om artsmangfoldet

Ødegaard viser til at hovedutfordringen i å besvare spørsmålet er kunnskapsmangel. På verdensbasis er kun i underkant av 1,9 millioner arter beskrevet. For eksempel er rekken leddyr, som består av både insekter og krepsdyr, svært dårlig kartlagt. Og det til tross for at leddyrene utgjør anslagsvis 60-70% av alle arter. Også i Norge er det store huller i kunnskapen om artsmangfoldet. Artsdatabanken publiserte nylig en rapport som bekrefter at vi kjenner 41 000 arter fra landet vårt, men at mer enn 15 000 ennå ikke er påvist. Mange av disse antas å være ubeskrevne arter.  Siden John Ray på 1600-tallet anslo at det finnes om lag 20.000 arter på kloden har dette vært et av vitenskapens sentrale spørsmål. Estimatene økte i takt med nye oppdagelser utover 1700- og 1800-tallet. Så, i 1982, kom Terry L. Erwin kom med sitt svimlende på 30 millioner. Erwin hadde undersøkt dyrelivet i tretopper av arten Luehea seemannii i Panama. Og basert på antall insekter spesialisert for hvert sitt tre og antall tresorter i verden kom han frem at det måtte finnes 30 millioner arter på verdensbasis. Det satte i gang diskusjonene for alvor. Metodene har vært mange, fra ekspertintervjuer til en rekke ulike former for ekstrapoleringer fra kjente til ukjente størrelser.  Men, alle estimatene er basert på delvis kontroversielle antakelser og har stor usikkerhet. 

Etterlyser krafttak for taksonomien

Det mangler altså ikke beregninger og modeller, men mangelen på bakgrunnsdata er hovedproblemet. Mye materiale er allerede samlet inn, men begrensningen ligger i å beskrive artene. Med dagens beskrivelseshastighet for nye arter, vil det trolig ta mer enn 1000 år å beskrive mangfoldet på jorda. Her trengs med andre ord et formidabelt krafttak for taksonomien som fagfelt.