Folk la for dagen omfattende kunnskap og stort engasjement når det gjaldt sider av den praktiske forvaltningen som konkret angikk dem selv. Imidlertid var det liten interesse for å snakke om forvaltningens formelle oppbygging og om beslutningsprosessene som bestemmer dagens forvaltningsregime. Dette gjaldt også den regionale forvaltningen.
 

Uansett om de var for eller mot rovdyr var folk mye mer opptatt av det overordnede politiske nivået og av helt konkrete, lokale forhold. Formelle beslutningsprosesser på regionalt nivå framsto som lite relevante fordi: 1) Det er ikke her de viktige rovviltpolitiske retningslinjene fastlegges. 2) Lokal og erfaringsbasert kunnskap oppleves å ha liten reell påvirkningskraft i de formelle beslutningsprosessene. Begge punktene kan bidra til å forklare en generell misnøye med dagens rovviltforvaltning; hvorfor det kan virke som om alt som kommer fra sentrale myndigheter blir møtt med skepsis og kritikk, og hvorfor rovviltmotstandere og folk som er positive til rovdyr ser ut til å dele en god del av den kritikken som kommer fram.
 

Temaene som løftes fram i rapporten gjenspeiler de intervjuedes egne oppfatninger av hva som er viktig i rovviltforvaltningen. Konkret dreier det seg om spørsmål knyttet til ressursbruk, soneforvaltning, politi og rettsvesen, radiomerking, erstatningsordninger, rovviltgjerder, rovviltjakt, sporing og bestandsregistrering.
 

Rovviltforvaltningen har til en viss grad et legitimitetsproblem. Dersom normer eller lover savner legitimitet føler ikke folk seg forpliktet til å rette seg etter dem. Det kan hende at lovgivning og forvaltningen av de store rovdyra er i ferd å bli et område hvor ganske mange opplever myndighetsutøvelsen som uten legitim autoritet. Dette legger naturligvis hindringer i veien for dialog, og det er problematisk nok. I ytterste instans kan slik mangel på legitimitet føre til akutte og alvorlige problemer, for eksempel når det for enkelte rettferdiggjør ulovlig jakt.
 

Tidligere forskning har tydelig vist at rovviltkonfliktene er innvevd i konfliktmønstre i samfunnet som stikker mye dypere. Den sosiale og økonomiske utviklinga i distriktene, og endringer i det dominerende synet på naturen, slik at vern får en sterkere stilling i forhold til bruk, er viktige faktorer her. Og det finnes flere. Derfor er rovviltkonfliktene i stor grad preget av samfunnsmessige faktorer som ligger utenfor rovviltforvaltningens, og til og med utenfor rovviltpolitikkens, myndighetsområde. Likevel er det flere sider av rovviltpolitikken som nok kan justeres på en slik måte at konfliktene dempes. Den nye rapporten er ment som et supplement til kunnskapsgrunnlaget for videre diskusjon om rovviltpolitikken og om konkrete forvaltningsgrep.
 

Undersøkelsene er finansiert av Norges forskningsråd og Direktoratet for naturforvaltning.

Kontaktperson i NINA: Ketil Skogen