- Hekketida starter allerede i mars for enkelte arter i Sør-Norge, men har sin mest intense periode i mai, juni og juli. Dette er en sårbar tid der egg og unger trenger å bli beskytta av foreldrene, og vår studie viser at fuglene ofte forlater reiret når mennesker nærmer seg. På varme dager kan dette føre til at egg eller unger blir overopphetet, mens de på kalde dager kan fryse i hjel. 

 

 Det forklarer Svein Håkon Lorentsen, som er seniorforsker ved NINA (Norsk institutt for naturforskning). Sammen med forskerkollega Arne Follestad har han på oppdrag fra Miljødirektoratet gjort en gjennomgang av den internasjonale forskningen som er gjennomført på effekter av menneskelig forstyrrelser på sjøfugl. Han forteller videre at ubeskyttede reir også er utsatt for predasjon fra andre fugler og dyr. 

 

- Det er for eksempel observert at måker følger etter folk for å ta egg fra fugler som blir skremt opp. Det er derfor ekstra viktig å holde avstand til sjøfuglkolonier, og spesielt de der det hekker mye måker.

 

Prioriterer egen overlevelse

Forstyrrelsen går imidlertid ikke bare ut over eggene, siden det å flykte fra reiret også kan være energikrevende. Ærfuglen er en art som rammes særlig hardt av dette siden de normalt ikke tar til seg næring i rugeperioden. Studier som er gjennomført viser at en 10 prosent økning i aktivitetsnivået reduserer kroppsmassen til de voksne ærfuglene med 4-5 gram hver dag. I verste fall skyr fuglene reiret for å berge seg selv dersom de forstyrres for ofte over tid. 

 

-  De typiske sjøfuglene er litt spesielle i og med at de legger bare ett eller to egg. De lever til gjengjeld lenge, slik at de har mange hekkemuligheter i løpet av livet. En konsekvens av dette er imidlertid at de hekkende fuglene vil forlate egg eller unger og således prioritere egen overlevelse dersom de stresses for mye, utdyper Lorentsen. 

 Han legger til at det er flere faktorer som påvirker hvor sårbare fuglene er for forstyrrelser utenfra. 

- I år der det er god tilgang på mat for sjøfuglene er foreldrene i god kondisjon og da skal det mere til for at de forlater reirene. Dette betyr at i år med god næringstilgang tåler de kanskje mer forstyrrelse enn i år med dårlig næringstilgang. Dette gjør det ekstra utfordrende å regulere eventuell turisme knyttet til det å oppleve sjøfugl som hekker i kolonier. 

Høy puls 

Hekkende fugler reagerer ikke bare på mennesker når de flyr opp fra reiret. Ærfugl er blant de fuglene som ofte blir liggende på reiret selv om mennesker nærmer seg. Gjennom å legge kunstige egg med innebygde pulsmålere i reirene, kan forskerne observere hvordan hjertefrekvensen øker når mennesker nærmer seg. 

- Ærfuglen reagerer ofte med å trykke seg mot reiret når det kommer folk, fremfor å flykte. Selv om de tilsynelatende ikke reagerer, kan de ha tre til fire ganger så høy puls som normalt og skille ut store mengder stresshormoner. 

Turisme

Norske sjøfuglkolonier opplever også stadig økende interesse fra turister. Svein Håkon Lorentsen mener at dette er positivt, men man må samtidig ta en del forholdsregler. 

- Det er viktig at folk får anledning til å oppleve det fantastiske livet som et fuglefjell representerer. Men sjøfuglene er så sårbare at det må skje i kontrollerte former. Eksempelvis kan alle foreldrene i en storskarvkoloni stikke av hvis de blir forstyrret av folk – og da tar det ikke lang tid før måsene kommer og spiser eggene. Det viktigste er derfor at man holder avstand, og sørger for at besøkende er så lite synlig for fuglene som mulig. 

Han legger til at det også kan være riktig å forby ferdsel i dele eller deler av viktige sjøfuglekolonier, og legge ned forbud mot å gå i land på holmer som er viktige for sårbare arter. 

- I tillegg er det viktig å sette opp informasjonsplakater, for å gi folk forståelse av hvordan mennesker forstyrrer fuglene. 

Mangler kunnskap

Svein Håkon Lorentsen legger til at det også er viktig at forskerne er oppmerksomme på hvordan deres virksomhet kan forstyrre sjøfuglene. 

- Forskerne vurderer kontinuerlig hvordan deres tilstedeværelse påvirker fuglene, og i mange av koloniene der det forgår forskning etableres det kontrollfelt for å måle effekten av egen forstyrrelse. Uten å ha kontroll på dette kan man ikke være sikker på at de resultatene man får er riktige. Det jobbes også med å utvikle kameraovervåkningsystemer, for å redusere den menneskelige forstyrrelsen til et minimum. 

Svein Håkon Lorentsen understreker imidlertid at det ennå er store kunnskapshull om effektene av forstyrrelse på sjøfugl, og at det derfor må forskes mere på dette området. 

- Det bør gjennomføres studier som måler om det er noen direkte sammenheng mellom hvor mye koloniene forstyrres og graden av sårbare effekter på egg, unger eller bestander. 

Lorentsen legger til at også finnes lite forskning på hvordan alkefugler – som for eksempel lundefuglen – reagerer på forstyrrelser. 

- Siden alle alkefuglartene i Norge står på rødlista er det særdeles viktig å få mer kunnskap om hvorvidt forstyrrelser kan få skadelige effekter på hekkebestandene av disse.