Kan produksjonen av laksesmolt i Kvina økes samtidig som det blir hentet ut mer kraft fra elva? Det har forskerne sett nærmere på.
Nedre del av Rafossen i Kvina. Foto: Per Øyvind Grimsby
Temaet blir tatt opp i en ny NINA-rapport og svaret fra forskerne er positivt.
– Ved å lage en helhetlig plan med miljødesignede vannslipp, gode vandringsløsninger for laks og habitatforbedringer, kan det være mulig å øke produksjonen av laksesmolt i Kvina betraktelig og samtidig få produsert mer kraft» sier seniorforsker Torbjørn Forseth i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Planlegger vannkraft
NINA har sammen med Uni miljø Bergen og Sintef Trondheim på muligheter for å erstatte tapt produksjon av smolt i Kvina som følge av vannkraftproduksjon.
NINA-rapporten bygger på det tverrfaglige samarbeidet og kunnskapen som ble bygd opp gjennom prosjektet EnviDORR, som er en del av forskningssenteret CEDREN. Kvinaprosjektet er et første forsøk på å bruke konseptet «miljødesign av regulerte vassdrag» og resultatene fra EnviDORR-, sammen med eksisterende kunnskap, i et konkret og nytt prosjekt.
– I denne rapporten vurderer vi ikke bare tiltak som skal bedre forholdene for yngel i elva slik den er i dag. Vi gjør dette med bakgrunn i at det kan bli tappet mer vann fra Kvina på grunn av kraftproduksjon i Tonstad kraftverk og med bakgrunn i at det foreligger planer om å etablere et nytt elvekraftverk, forklarer han.
Ønsker tiltak
Sira-Kvina kraftselskap (SKk) står bak de to planlagte inngrepene, men ønsker å forplikte seg til å gjennomføre tiltak for å kompensere for tapt smoltproduksjon som følge av både eksisterende og planlagt regulering.
– Vi kontaktet forsker-teamet for å få råd om hvordan dette kunne gjennomføres på best mulig måte, sier Per Øyvind Grimsby ved SKk.
Drivende forskere
I NINA-rapporten gir forskerne en helhetlig plan over virkemidler som kan tas i bruk, basert blant annet egne feltundersøkelser og kunnskap fra nasjonal og internasjonal forskning.
Et eksempel på feltundersøkelser er at leveforholdene for laks i ulike deler av elva ble kartlagt ved å slippe en gruppe forskere fra Uni miljø i Bergen ut høyt oppe i elva og la dem drive nedover strømmen med snorkel. Underveis kartla de gytemuligheter og gjorde målinger av hvor mye skjul, altså hulrom mellom steiner, som er tilgjengelig for yngelen.
– Det vi så under disse undersøkelsene er at mengden og fordelingen av skjul og gyteområder er svært viktig for fiskeproduksjonen. Der det mangler gyteområder forslår vi å lage slike, sier NINA-forsker Grethe Robertsen.
Miljødesignede vannslipp
Et av de mest sentrale virkemidlene for å oppnå økt smoltproduksjon er å bruke «miljødesignede vannslipp». Det vil si å slippe vann i elva når laksen trenger det mest, for eksempel om vinteren når det er kaldt og tørt eller om våren når smolten vandrer ut.
Vannet som skal brukes til å gjøre disse miljødesignede vannslippene kommer fra en såkalt «vannbank», som er planlagt etablert av SKk. Vannbanken er tenkt å kompensere for redusert vannføring i forbindelse med fraføringen av vann for kraftproduksjon i Tonstad.
– Vi har også tenkt på laksefiskerne og vi foreslår derfor vannslipp når elva er lita og stabil for å bedre fiskemulighetene, sier SINTEF forsker Håkon Sundt.
Foreslår en fisketrapp
I NINA-rapporten er det også foreslått å etablere en fisketrapp for gjøre områdene ovenfor dagens vandringshinder ved Rafossen tilgjengelig for laks og sjøørret. Dette er planlagt i forbindelse med bygging av et nytt elvekraftverk ved Rafossen.
Regulanten skal også bygge rister for å unngå at smolt og utgytt laks går gjennom turbinene i det planlagte kraftverket.
– Det er jo ikke vits å øke smoltproduksjonen dersom vi ikke samtidig setter i verk tiltak for å få laksen levende ut av elva, sier Grimsby i SKk.
Historisk fiske
Dersom det lykkes å få produksjonen av laksesmolt opp på et historisk nivå er det håp om fiskefangster i Kvina i nærheten de nivåer som var på slutten av 1800-tallet.
– Hvorvidt dette lar seg gjøre avhenger selvsagt også av andre miljøfaktorer i og utenfor vassdraget, og spesielt oppvekstforholdene i havet som har vært ugunstige i en årrekke, avslutter Torbjørn Forseth i NINA.
Du kan lese hele rapporten fra NINA her:
NINA Rapport 847. Tilbake til historisk smoltproduksjon i Kvina. En utredning av mulighetene.
Les mer om miljødesign på www.cedren.no