Nyheter

 

Hekketrøbbel for grågås kan påvirke jakta

Publisert: 19. juli 2012
Tekst: Jan Arne Stokmo

En ujevn hekkesesong for grågås i Midt-Norge kan være dårlig nytt for jegerne i regionen. Noen steder kan jegerne måtte speide langt etter nye kull mens det andre steder vil være flere eldre ikke-hekkende gjess som tar til vingene når jakta starter.

Hekketrøbbel for grågås kan påvirke jakta
Gåsekull på Linesøya på trøndelagskysten i år. Bildet er tatt 13. juni. Foto: Per Jordhøy/NINA

Det viser undersøkelser som Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjennomført og hentet inn fra andre. Undersøkelsene tyder på at årets hekkesesong for grågås i Midt-Norge varierer mye fra område til område.

– Noen steder har det vært mange og store kull, mens det andre steder er svært få kull. Dette er også tilfelle innenfor mindre begrensede områder, som på Smøla, sier Arne Follestad, forsker i NINA.

Kan påvirke jakta

For grågåsjakta, som i flere områder med tidlig jakstart snart er i gang (noen steder allerede fra 26. juli), kan de varierende hekkeresultatene bety helt andre forekomster av gjess enn det jegerne er vant til.

– Noen vil oppleve at alt er som før mens andre vil måtte speide forgjeves etter kullene ved jaktstart. I flere områder kan det være mange eldre ikke-hekkende gjess og erfaring tilsier at flokker med slike gjerne trekker vekk, enten før jakta eller noen få dager etter den er startet hvis jakttrykket blir for hardt, sier Follestad.

Snøvær mulig årsak

Den dårlige hekkesesongen flere steder i Midt-Norge kan skyldes det kraftige snøværet tidlig i april, som medførte kraftig snøfall og flere kuldegrader nattestid flere steder. De gjessene som da hadde startet eggleggingen, kan ha fått reiret nedsnødd og eggene ødelagt.

– Under perioden med egglegging er hunnen bare på reiret den tiden det tar å legge neste egg. I mellomtiden er reiret ubeskyttet mot blant annet vær og vind, forklarer Follestad.

Han mener at eggene ville ha klart seg meget bedre i de tilfellene hvor gjessene enten var ferdige med eggleggingen og hunnen hadde lagt seg på eggene for å ruge, eller der eggleggingen ikke hadde startet før snøfallet kom.

– Dette viser at bare noen få dager fra eller til, og slike tilfeller finner vi lokalt, kan skille mellom en vellykket og en mislykket hekkesesong, forteller han.

Flere eldre, ikke-hekkende gjess

I flokker med mytende ikke-hekkende gjess synes det å være en usedvanlig stor andel eldre gjess i år. Vanligvis er disse flokkene sammensatt halvt om halvt med ettårige ungfugler og eldre som har mislyktes med hekkingen.

– En stor andel voksne kan således tyde på at mange par har mislyktes i år. Hekkende grågås holder seg hele tiden sammen med ungene, mens ungfugler og eldre fugler som har mislyktes med hekkingen samles på spesielle steder langs kysten hvor de får være i fred, utdyper Follestad.

Mange forsøk på omlegging

Normal klekkeperiode for gjessene i Midt-Norge er fra de siste dagene i april og første uka av mai. I år blir det rapportert om uvanlig mange gjess som har lagt sine egg på nytt, og selv rundt 10 til 15. juni meldes det om nyklekte unger.

– Under merking av grågås i forrige uke (uke 28) ble det således sett flere kull som var altfor små til å kunne merkes, sier Follestad.

Med mange sene kull kan jaktsesongen bli lenger enn tidligere, slik at det kan by seg flere sjanser utover høsten, mener han. 

Men kortnebbgåsa kommer som før?

Follestad presiserer at observasjonene gjelder grågås som hekker i Midt-Norge, og ikke f.eks. Svalbardhekkende kortnebbgås som hver vår og høst mellomlander i tusentall bl.a. i Nord-Trøndelag.

 

Kontaktperson i NINA:
Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: