Krykkjas fleksible beiteadferd bufrer effekten av miljøforandringer i havet
NB! Denne artikkelen ble publisert i 2018!
Krykkja er overraskende fleksibel når den skal finne mat til seg selv og ungene sine. Evnen til å tilpasse seg gjør denne lille måkefuglen robust overfor endringer i det marine miljøet, vel og merke hvis den har tilgang til egnede habitater for næringssøk nær koloniene.
Krykkja legger som regel to eller tre egg pr sesong, men det er sjelden at det blir flygedyktige unger av alle. Foto Signe Christensen-Dalsgaard/NINA.
Tekst: Erlend Lorentzen / SEAPOP
Overfiske, klimaendring, forurensning og andre menneskeskapte prosesser fører til endringer i marine miljøer verden over. Effekten av disse forandringene på artsrikdom og næringskjeder kan bli betydelig, og det er økende bekymring for om toppredatorer som sjøfugl er i stand til å tilpasse seg endringene. For å iverksette langsiktige bevaringstiltak for sjøfugl er det nødvendig å forstå hvordan sjøfuglbestander responderer på variasjoner i miljøforhold og i hvilken grad de evner å justere adferd for å kompensere for endringer i næringstilgangen.
Ved hjelp av et flerårig datamateriale fra to norske krykkjekolonier med svært ulike oseanografiske forhold har forskere nå undersøkt hvordan hekkende krykkjers næringssøk påvirkes av fordelingen av beitehabitat i nærheten av kolonien, kombinert med dominerende værforhold og kroppskondisjon til voksenfuglene. Forskerne brukte GPS-loggere og saltvannsbrytere til å kartlegge hvor krykkjene dro for å hente mat til ungene og hvilken adferd fuglene hadde i de ulike områdene.
Les hele artikkelen: Taking a trip to the shelf: Behavioral decisions are mediated by the proximity to foraging habitats in the black-legged kittiwake
Studiet viser at den produktive sonen langs Eggakanten, der den norske kyststrømmen møter den Nordatlantiske strømmen, er et viktig næringssøksområde for fugler fra begge koloniene. Dette området er faktisk så viktig at fugler fra den ene kolonien valgte å fly over 300 km fra kolonien for å hente mat der. Avstanden til Eggakanten avgjorde imidlertid hvilke faktorer som fikk krykkjene til å velge å beite der. For krykkjene som hekket langt fra Eggakanten var det primært individer med lav vekt i forhold til kroppsstørrelse som valgte å spise der, trolig for å bygge opp sin egen kroppskondisjon. For fuglene som hekket tett på Eggakanten var valg av næringsområde imidlertid tett knyttet til tilgangen på byttedyr til ulike tider av døgnet og under ulike værforhold. Fuglene tilpasset seg altså døgnrytmen til byttedyrene for å få tak i mest mulig mat. Studiet viser at krykkjer kan være fleksible overfor endringer i det marine miljøet, men denne fleksibiliteten avhenger av tilgang på næringsområder nær koloniene.
Kontakt: Signe Christensen-Dalsgaard