Vi har omtrent 55 torvmosearter i Norge. Det gjør oss til Europamestere i torvmoser! Det er bare tre Europeiske arter som ikke er funnet i Norge. Det gjør det ekstra spennende å være moseforsker her, synes forskerne Magni Olsen Kyrkjeeide og Fia Bengtsson. De brenner for å spre engasjement og kunnskap om den viktige myra, hvor de aller fleste torvmosene vokser, og har tydd til utradisjonelle grep for å nå nye målgrupper med budskapet.

Et langt kakestykke unna tørre forskningsrapporter

Med inspirasjon fra et velbevart dansk myrlik har de laget en musikkvideo om myr, som har verdenspremiere på våtmarksdagen 2. februar.

Musiker Ane Marthe Sørlien Holen har komponert musikken, mens Fia Bengtsson har laget akvareller som er benyttet både i musikkvideoen og i en tilhørende fortelling om myra i lyd, tekst og bilder. Kyrkjeeide og Bengtsson laget sågar en fullt spiselig myrmodell for anledningen.  

–    Vi ville gi vitenskapen en kunstnerisk innpakning med illustrasjoner og lyd, og ta folk som kanskje ikke vet så mye om myr fra før med ut på myra og ned i torva, sier Magni Olsen Kyrkjeeide.

På den måten håper Kyrkjeeide og Bengtsson å løfte fram myra, og vise at den er både vakker, spennende og ikke minst nyttig.

• Lær mer om myra gjennom bilder, lyd og tekst.

Den enkleste klimaløsningen er å la myra stå

–    I musikkvideoen har vi spunnet på myrlik som tema, men her våkner myrliket fra døden når en gravemaskin begynner å grave i myra fordi en vei skal bygges der. Hun står opp fra torva og vandrer omkring, tusenvis av år etter sin død. Hun oppdager da hvor mye myr som har forsvunnet og ser de ulike inngrep vi mennesker har gjort i myr nyere tid, forteller Fia Bengtsson. 

Selv om myrlik kan fortelle oss skrekkelig spennende historier om fortida, er det spesielt myras rolle som mulig superhelt i klimakrisa som gjør at fortellingen om myra er så viktig å fortelle. 

Myr er verdens beste karbonlager, og for å bremse klimaendringene er det helt avgjørende å ta vare på torvlagrene i myra. Det er et uerstattelig karbonlager i tidshorisonten vi har til rådighet for å innfri Parisavtalen.

– Det er virkelig en sparekonto vi ikke vil stikke hull på, for i atmosfæren er det mer enn nok, sa Kyrkjeeide i den tidligere artikkelen «Den enkleste klimaløsningen er å la naturen stå» på forskning.no

I Norge er allerede mer enn 30 % av myr og annen våtmark ødelagt av grøfting, oppdyrking og nedbygging. De siste årene har Norge satt i gang restaurering av mange myrer som et klimatiltak. Kilometervis med grøfter tettes igjen, for å beholde det gjenværende karbonlageret i bakken.

Likevel er det fortsatt lov til å grave opp og ødelegge myr. Samtidig med at vi restaurerer, fortsetter vi å ødelegge myr for å bygge veier, hytter, skiløyper og kraftlinjer, og for å lage hagejord.

–    Det er mer karbon bundet opp i levende og døde torvmoser enn i noen annen planteslekt på jorda. Vannmettede myrer er dekket av et teppe med torvmoser som sikrer at karbonlageret blir liggende i bakken. Derfor er det viktig at så mange som mulig blir kjent med myra og torvmosene, slik at de forstår hvilken viktig jobb de gjør for oss, og nytten av å ta vare på det vi har igjen av myr. Vi håper at vi kan bidra til det, sier Kyrkjeeide.
 

Kontakt:

Magni Olsen Kyrkjeeide

Fia Bengtsson

Ane Marthe Sørlien Holen, komponist

Følg forskerne i prosjektet MoseVis på instagram @mose.en.masse

• 2 februar 2023
• Tekst: Juliet Landrø
• Antall visninger: 1086