En avtale med 23 mål skal hjelpe verden ut av naturkrisen. Hva betyr Naturavtalen for Norge, og hvordan kan vi bidra?
Verdens land har samlet seg om en naturavtale som består av 23 mål. Et av målene er å beskytte minst 30 prosent av land- og havområdene, et annet handler om å restaurere 30 prosent av ødelagt og skadet natur. Avtalen legger vekt på helhet, og måten vi bruker arealene på.
Restaurering står sentralt, men forskerne i Norsk institutt for naturforskning (NINA) har forutsetninger til å bidra til å oppfylle alle målene i Naturavtalen. Andre aktuelle problemstillinger er kampen om arealene, verdsetting av natur, bærekraftig landbruk, skogbruk og havbruk, og selvsagt hvem som skal betale.
Fra bevissthet til handling
– Naturrestaurering er mye mer enn kuriøse arter og vakkert landskap. Det skal bidra til at naturen er i stad til å levere det vi trenger for å leve på jorda, for eksempel beskytte oss mot flom og andre naturkatastrofer, sier seniorforsker Dagmar Hagen i NINA.
Hagen har jobbet med flere store prosjekter for å restaurere natur, blant annet skytefeltet på Hjerkinn. Hun håper og tror at Naturavtalen skal føre til at beslutningstakerne går fra å være bevisste på problemet til å handle.
– Vi har kunnskap om arter og naturtyper, og om hvordan økosystemene fungerer. Det må vi ha for å kunne reparere det som er ødelagt. Dessuten har vi praktisk erfaring med restaurering. Det gjelder alt fra enkeltarter til store landskap, både i elver, myrer, på fjellet og i Arktis, forteller Hagen.
Pådrivere for politikerne
NINA-forskerne vet også hvordan prosesser skal planlegges og gjennomføres i samfunnet og samarbeider bredt med ansatte i andre sektorer. Det gjør dem godt skodd til å være pådrivere i prosessen med å nå målene.
– Mitt mål er at kunnskapen skal inn i alle politiske avgjørelser. Vi må se på hva slags arealer vi har rundt oss, og hva slags tilstand de er i. Det er viktig å bistå kommunene, så de får oversikt over hvordan det står til i egen kommune: Hvilke områder trenger restaurering, og hvordan kan disse områdene bli prioritert til natur istedenfor fortsatt å bygges ned, forteller Hagen.
Kartlegging og prioritering
De største utfordringene ligger i å kartlegge arealene som trenger restaurering, og å sørge for at de blir prioritert til langsiktig naturrestaurering. Disse arealene skal sikre at arter overlever og at økosystem fungerer og bidrar til flomdemping, erosjonssikring og andre goder naturen forsyner oss med.
Samtidig betyr det at de ikke kan brukes til andre ting, noe som også har en kostnad for samfunnet. Arealet som på nytt skal bli til natur må kanskje kjøpes eller leies. Hvordan dette skal organiseres er ikke lovverket vårt rigget for ennå. For å vite om restaureringen faktisk fungerer slik den er tenkt, er det nødvendig å drive overvåking og kanskje forsterke tiltakene i ettertid. NINA-forsker Hagen velger å sette kostnadene i perspektiv.
Dyrt, men veldig billig
– På en måte er restaurering dyrt, men på en annen måte veldig billig. Det er beregnet at for hver krone du restaurerer, så får du ti kroner tilbake. Sammenliknet med store utbyggingsprosjekter, som veganlegg og kraftverk, er ikke restaureringsprosjektene dyre, sier Hagen.
Tre av målene i Naturavtalen handler om hvordan den skal gjennomføres og finansieres. NINA-direktør Norunn Myklebust mener at vi i Norge bekymrer oss unødig for kostnadene ved å ta vare på naturen, slik avtalen forplikter oss til.
Vi må tenke annerledes
– Jeg tror ikke det blir så dyrt. Vi må tenke annerledes når vi planlegger store inngrep, for å utvikle gode løsninger underveis. Naturen er livsgrunnlaget vårt. På sikt lønner det seg å ta vare på den, istedenfor å reparere etterpå, sier Myklebust.
Natur har kommet på dagsorden og er blitt like viktig som klima. Natur- og klimakrisa må sees i sammenheng, og vi løser ikke problemet med bare å tenke på teknologi.
– Vi må sikre at naturen får det rommet den trenger, samtidig som vi skal fortsette å utvikle samfunnet. Dette er ikke et spørsmål om naturvern. Dette handler om å finne gode løsninger på vegne av samfunnet og naturen, sier Myklebust.
Du kan høre mer om Naturavtalen i podkasten Naturligvis.
PODKAST: Hva betyr Naturavtalen for Norge, hvordan kan vi bidra og hvem skal betale? Ja, det er noen utfordringer på veien mot å ha en frisk natur som kan gi oss mat, luft, rent vann og alt vi trenger for å leve på jorda - men det er også mange løsninger som gjør det lettere å prioritere natur! Vi skal innom kampen om arealene, naturrestaurering, karbonlagring, bærekraftig landbruk, og akvakultur og forskningspolitikk med NINA-forskerne Dagmar Hagen, Trond Simensen, Magni Olsen Kyrkjeeide, Lajla White, Torbjørn Forseth, Trine Hay Setsaas og direktør Norunn Myklebust.
Kontaktpersoner:
Dagmar Hagen
Trond Simensen
Magni Olsen Kyrkjeeide
Lajla White
Torbjørn Forseth
Trine Hay Setsaas
Norunn Myklebust