Klimaendringene har ført til at Varangerhalvøya i Finnmark har blitt grønnere. Vel og bra for noen, men for ryper og vadefugl er grønt det samme som et rødt varselsignal. Grønt betyr nemlig flere eggtyver.
Fjellrypereir. Foto: Rolf A. Ims/UiT Norges arktiske universitet
Tekst: Helge M. Markusson, Framsenteret og Leif Einar Støvern, UiT Norges arktiske universitet
Mange av fugleartene i Arktis har hatt en sterkt tilbakegang i løpet av de siste tiårene. Foreløpige analyser viser at dette også gjelder tundrafuglene på Varangerhalvøya. Mange fuglearter er særlig sårbare i hekkesesongen.
Dramatisk økning
Et studium i publisert i Science i fjor viste at det har skjedd en dramatisk økning i plyndring av reir hos arktiske vadefugler siden 1990-tallet. Spesielt arter som hekker på bakken kan være mye utsatt. Forskere bruker betegnelsen reirpredasjon når reir plyndres av andre dyr.
Den økte plyndringa sammenfalt med temperaturøkningen i Arktis. Forfatterne av Science-artikkelen spekulerte om endringer i vegetasjonen eller gnagersyklus kunne være involvert.
Grønt betyr fare
I en artikkel som nå er publisert i Nature Climate Change gir forskere ytterligere holdepunkter for at vegetasjonsendringer, gjennom fenomenet «arktisk grønning», kan gi økt plyndringsrate av reir. Studiet gir også en indikasjoner på hvilke alpine soner av tundraen hvor fuglereirene kan være mest utsatt for rov og videre at gnagersyklusen nå kan spille en noe annen rolle i relasjonen mellom reirrøvere og bakkehekkende fugler enn tidligere.
Forskningen som er utført av forskere fra UiT Norges arktiske universitet og NINA – Norsk institutt for naturforskning, er et resultat av arbeidet i Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT).
Plastelina-egg
Arktisk grønning skyldes økende plantebiomasse på tundraen fordi vekstsesongene blir lengre og varmere. Grad av grønnhet kan måles fra satellitter. For å finne ut dette utplasserte forskerne 900 eksperimentelle reir, som simulerte eggkull hos ryper og vadefugl, i et utvalg av tundralandskaper med varierende grad av grønnhet i Finnmark.
Egg laget i plastelina ble plassert i alle de kunstige reirene. Merker på plastelina-eggene viste at plyndring fra fugl, antakelig mest kråkefugl, var viktigst.
Forsøket viste at plyndringa økte med 72% fra de minst grønne til de grønneste tundralandskapene.
Verre i høyden
Dette resultatet er i samsvar med teorien som spår at en økt planteproduktivitet i arktiske næringskjeder vil føre til økt reirplyndring. Dette inkluderte også området fra skoggrensa til den mellom-alpine sonen i hvert landskapsområde. Plyndringa økte langs disse høydegradientene, noe som indikerer at fuglearter som hekker høyt i fjellet kan være særlig utsatt for reirpredasjon.
Gnagersyklus
Studiet ble gjort over en femårsperiode som inkluderte en hel gnagersyklus. Gnagersyklus vil si svingninger i bestandsstørrelse hos en smågnagerart. Lemen var første arten man oppdaget bestandssvingningene, såkalte lemenår. Mellom slike topper er det som oftest tre-fire år. Dette foregår i de fleste smågnagerarter i nordlige strøk.
Som forventet var predasjonsraten høyest rett etter toppåret i syklusen. Mer uventet var det at predasjonsraten fortsatte å være temmelig høy selv to-tre år etter toppåret. Med et slik tidsforsinkelse i rovdyrenes respons blir den opphopende effekten av reirplyndringa høyere over en gnagersyklus.
Veien videre
Det å vite hvilke dyrearter som står bak økningen av reirplyndringa er naturligvis viktig hvis situasjonen for bakkehekkende fugl i Arktis etterhvert blir så ille at forvaltningstiltak kan være nødvendige.
Fordi metodikken med plastelina-egg gir en ganske usikker artsidentifikasjon er det behov for å utvikle ny metodikk for studier som er baserte på både kunstige og ekte reir. COAT er nå i gang med utprøving av ny metodikk for å bedre kunnskapen om reirplyndringen på tundraen.
Om COAT
Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) er et økosystembasert overvåkningssystem med et langsiktig perspektiv. Formålet er å avdekke hvordan klimaendringene påvirker tundraens næringsnett, og bidra til rasjonell naturforvaltning.
COAT drives av UiT Norges arktiske universitet i samarbeid med NINA – Norsk institutt for naturforskning, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og Framsenteret.
Kontakt i NINA Jane Jebsen