Karboninnholdet i jorda går ned i 30 år etter flatehogst i et skogområde, viser en stor studie fra Norden og Canada.
Foto: Anne Sverdrup-Thygeson.
Av alt karbonet som er lagret på land globalt, finner vi hele 46 prosent i skogen. Både trærne og jorda i skogen er viktige karbonlagre. I nordlige skoger kan vi finne så mye som 80 prosent av økosystemets karbon i jorda!
Måten skogen forvaltes på kan gi både positive og negative effekter på karbonlagringen i skogen, og et stort datasett fra Norden og Canada viser hva som skjer med karbonlagrene i jorda over tid etter flatehogst:
Organisk jord består av rester av planter og dyr samt sopp og andre mikroorganismer som er helt eller delvis brutt ned. Mineraljord er dannet ved nedbryting av fjellgrunnen.
– Vi ser at i barskoger mister vi kontinuerlig karbon i det organiske sjiktet i rundt 30 år etter flatehogst, forteller NINA-forsker Carl-Fredrik Johannesson som har analysert dataene og er hovedforfatter bak en nylig publisert artikkel.
På det laveste hadde karbonlagrene i granskogene sunket med 23 prosent og i furuskogene med 14 prosent. I granskogene ble karbonlagrene liggende på det laveste nivået resten av den undersøkte perioden (opp til 53 år etter flatehogst), mens i furuskogene økte de igjen og nådde samme nivå som før hogst 48 år etter flatehogsten.
– Vi er mest sikre på hva som skjer før det har gått 40 år. Etter dette har vi mindre data, og usikkerheten blir derfor større, påpeker Johannesson.
Som foreslått i tidligere studier peker den nye studien mot at der hvor karbonlagrene er større, er det også større risiko for å tape mer karbon.
– I den sammenhengen er det viktig å påpeke at vi ikke har hatt mulighet å se på hva som skjer i områder hvor det organiske laget er mer enn 40 cm tykt, altså de mest karbonrike områdene, sier Johannesson.
Stort nettverkssamarbeid
Det er første gang at jorddata fra landsskogtakseringen fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Canada blitt satt sammen og harmonisert slik at dataene er korrigert for forskjeller.
– Styrken til studien er at vi har dette store, sammensatte datasettet. Det har gjort det mulig å se disse langsiktige karbontrendene etter flatehogst, sier Johannesson.
Det har tidligere vært stor usikkerhet rundt hva som skjer med karbon i jorda etter hogst, og studien er derfor et viktig bidrag til å øke kunnskapen på dette området.
– Flatehogst fører til et langvarig tap av jordkarbon i det organiske sjiktet, og tapet er størst i de mest karbonrike skogene – f.eks. høyproduktiv granskog, som også er spesielt viktig for biologisk mangfold. Mye flatehogst gjør det ekstra vanskelig å nå de norske klimamålene for 2030 og 2050, sier NINA-forsker Jenni Nordén som leder prosjektet ForBioFunCtioN som den nylig publiserte jordkarbon-artikkelen er knyttet til.
– Tap av jordkarbon etter hogst er innbakt i metodikken i klimagassregnskapet for skog i Norge, men for en mer realistisk og mindre usikker beregning trengs mer data fra norske skoger, sier Nordén.
Arbeidet er gjort gjennom det Nordic Forest Research-finansierte forskernettverket NorForSoil som Lise Dalsgaard i NIBIO koordinerte, forskningsprosjektet ForBioFunCtioN som er finansiert av Norges Forskningsråd, og forskningsprosjektet BIOCARBON i NINA, som Zander Venter ledet. NINAs samarbeidspartnere i studien inkluderte NIBIO, Sveriges Lantbruksuniversitet, Københavns Universitet, Naturresursinstitutet Finland (Luke) og the Canadian Forest Service.
Kontakt: Carl-Fredrik Johannesson
Les mer: Decadal Decline in Forest Floor Soil Organic Carbon after Clear-Cutting in Nordic and Canadian Forests