Rødknappsandbia, Norges sjeldneste og vakreste bie, kan forsvinne som følge av en dårlig sommer. Foto © Agne Ødegaard
I mai i år laget insektforskerne ved NINA en prognose over hvor mye veps vi kunne forvente i sommer. Forskerne observerte da mange vepsedronninger i arbeid, et tegn på at antallet veps kan minke utover sommeren. Og NINAs vepsevarsel har holdt stikk. Det har vært registrert langt færre insekter i sommer enn de foregående årene.
Skylder på været
Frode Ødegaard, seniorforsker i NINA og mannen bak vepsevarselet, har aldri opplevd en dårligere insektsommer. Han mener været har skylda.
– I fjor høst kom det tidlig barfrost og sprengkulde. Da greier ikke insektene å produsere nok frostvæske i kroppen til å overleve vinteren.
I følge Ødegaard har de spesielle værforholdene i sommer bidratt ytterligere til nedgangen.
–Varmen kom først i juli måned, mens våren kom seint og juni var våt og kald. Juni er den viktigste perioden for mange insekter. I dette korte tidsvinduet, da alt skal skje, er all slags vær utover normalen ugunstig.
Kritisk for små bestander
Det som bekymrer Ødegaard er ikke nødvendigvis været i seg selv. Naturen er i stadig endring, og variasjoner forekommer naturlig. Men det er også et uomtvistelig faktum at menneskelig (negativ) påvirkning over flere år har redusert mange bestander til et minimum.
For truete arter med små bestander kan slike tilfeldige hendelser, som en dårlig sommersesong, være forskjellen på være eller ikke være. Dette gjelder særlig varmekjære arter som i Norge ligger på grensen til sitt naturlige utbredelsesområde.
–Under normale forhold klarer disse artene seg greit. Men under slike flaskehalsperioder vi ikke har kontroll over kan de rett og slett dø ut, sier Ødegaard.
Og det er ikke bare bortfall av enkeltarter som bekymrer. Insektene er svært viktige brikker i økosystemet og store endringer i insektbestander kan få konsekvenser for både bestøving av planter og matforholdene for fugl og andre insektspisere.
Rødknappsandbie på snarvisitt
Rødknappsandbie er en av de største artene av villbier som finnes i Norge, og oppført som kritisk truet på den norske rødlista.
Tidligere var rødknappsandbia utbredt over store deler av Østlandet. Men som følge av omlegging i landbruket og store arealendringer ble de særegne leveområdene dramatisk redusert. Og med dem forsvant også bia.
Det var derfor stor jubel da arten igjen dukket opp ved Fredriksten festning i Halden i 2011. Da var det 124 år siden forrige registrering av rødknappsanbie i Norge. Men gleden kan ha vært kortvarig.
– Vi overvåker humler og dagsommerfugler i utvalgte fylker for Miljødirektoratet og er svært spente på resultatene fra årets registreringer. Vi har også fulgt nøye med på rødknappsandbia i Halden hvor bestanden de siste sesongene har ligget på rundt 20 individer, forteller Ødegaard. Men i år fant vi kun to.
–Det er alt for mye fokus i samfunnet på hvor små bestander vi kan ha for at de skal klare seg. Vi trenger en robust, variert natur der de spesielle artene ikke bare eksisterer som sjeldne frimerker i en hverdagsnatur. Men der vi faktisk har kjernebestander som takler slike sesonger og kan fylle opp igjen tomrommene etter slike ekstreme hendelser.
Artsobservasjoner bekrefter nedgangen
De endelige tallene fra overvåkingen av humler og dagsommerfugler kommer først til vinteren. Tall i Artsobservasjoner (Artsdatabankens tjeneste hvor alle kan rapportere sine funn av arter i Norge), indikerer at trenden kan være riktig.
–Registreringer av mer enn 25000 dagsommerfugler fordelt på ca. 6300 feltdager i Artsobservasjoner de siste årene, viser at antall observasjoner har gått ned med nesten 40 prosent i løpet av en femårsperiode. Vi vet at insektbestander kan variere mye fra år til år og forhåpentligvis er dette bare en del av en nedadgående bølge, og ikke en varig trend. Men disse endringene over en så lang periode gir grunn til bekymring og understreker viktigheten av å overvåke situasjonen, sier Ødegaard.
–I tillegg til å være et nyttig registreringsverktøy og feltdagbok for mange, vil også statistikk fra Artsobservasjoner kunne bidra til å se på utviklingen av arter i Norge, forteller Nils Valland i Artsdatabanken.
Antall observasjoner av dagsommerfugler per døgn de siste fem år basert på data fra Artsobsevasjoner.no. Foto © Oddvar Hanssen/NINA
Kontakt: Frode Ødegaard
Relaterte saker: