Indisk bildemateriale og observasjonsdata fra flere tiår med innsamling har ikke vært systematisert og det finnes ingen nasjonal infrastruktur for deling av slike data. Med kompetanse fra det norske teamet er nå data om blant annet tiger, leopard og snøle
Tekst: Beate Horg, Artsdatabanken
De biologiske fagmiljøene i Trondheim og sentrale myndigheter har lenge jobbet for å få en sekretariatsfunksjon for det internasjonale Naturpanelets arbeid med kapasitetsbygging lagt til Norge og Trondheim. En formell avgjørelse ventes å foreligge våren 2013. Det er allerede klart at hovedsekretariatet for Naturpanelet skal lokaliseres i Bonn i Tyskland.
- En av Naturpanelets viktigste oppgaver vil være gjennomføring av globale utredninger hvor tilstanden til det globale naturmangfold og dets økosystemtjenester vurderes. Byggesteinene i de globale utredningene er kunnskapsgrunnlaget i de enkelte land og regioner, men slik situasjonen er i dag så er det en svært skjev fordeling mellom land når det gjelder ressurser til å gjennomføre nasjonale utredninger. For at Naturpanelet skal lykkes er det derfor svært viktig å bygge kapasitet i flere land og regioner, noe Norge ønsker å bidra til blant annet ved å tilby en sekretariatsfunksjon for kapasitetsbygging i Trondheim, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.
Trondheimsmiljøene har markert seg
De fagmiljøene i Trondheim som har vært involvert i dette arbeidet er Artsdatabanken, Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Direktoratet for naturforvaltning og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Aktørene arbeider innen vitenskap, kunnskapsformidling og forvaltning, og har en lang tradisjon for samarbeid. Miljøet representerer også et omfattende nettverk av samarbeidspartnere i inn- og utland.
- Trondheim har gjennom mange år markert seg som et kraftsenter for kunnskap og forskning på naturmangfold, både nasjonalt og internasjonalt. Om Norge får en sekretariatsfunksjon under Naturpanelet vil det være en stor anerkjennelse av de norske fagmiljøene, sier Ivar Myklebust, direktør i Artsdatabanken.
Miljøverndepartementet har vært en pådriver i arbeidet, og ga i 2011 Direktoratet for naturforvaltning i oppdrag å arbeide aktivt for å få en sekretariatsfunksjon for kapasitetsbygging lagt til Norge. Dette arbeidet er gjort i nært samarbeid med trondheimsmiljøene.
Naturpanel med ambisjoner
Det internasjonale Naturpanelet har som mål å styrke samspillet mellom forskning og forvaltning og å bidra til å løfte naturmangfold høyere på den nasjonale og internasjonale dagsorden. Ved sammenstilling og innhenting av kunnskap vil fagmiljøene ha en uavhengig rolle i forhold til politikk og forvaltning. På den annen side skal forskning og forvaltning drøfte og vurdere kunnskapsbehovene, slik at kunnskapen som innhentes bidrar til å belyse de samfunnsutfordringer som beslutningstakere står overfor. Ved å bidra til utviklingen av forvaltningsverktøy, kunnskapsgenerering og kapasitetsbygging, er målet å bli like anerkjent for sin legitimitet og kredibilitet som FNs klimapanel.
Hva er kapasitetsbygging?
Mange utviklingsland mangler systemer for produksjon og lagring av data om naturmangfold, og de har også en svak tradisjon for å bruke slike data i sin naturforvaltning. Ved å overføre kompetanse på systemer og standarder for å samle inn og å lagre data om naturmangfold, styrkes kapasitetsbyggingen i disse landene. En annen viktig del av arbeidet er å etablere systemer og verktøy for bedre bruk av kunnskapen i forvaltning og beslutningsprosesser. Gjensidig har Trondheimsmiljøet stor faglig læringseffekt av sine samarbeidspartnere.
Suksess-samarbeid mellom India og Norge
En viktig forutsetning for å lykkes med kapasitetsbygging er å etablere gode samarbeidsrelasjoner med fagmiljøer i samarbeidsland. Det indisk-norske pilotprosjektet «Capacity building in Biodiversity informatics», trekkes ofte fram som et godt eksempel på den norske kompetansen på området.
- Vi har enormt mye å lære av hverandre. Mens vi overfører vår kompetanse på datadeling, høster vi av indernes omfattende erfaringer med bruk av viltkamera i økologisk forskning. Selv om prosjektet har pågått i bare to år, er det allerede vist at de innsamlede dataene er nyttige i beslutningsprosesser i landet, forteller Frank Hanssen, prosjektleder ved NINA.
Veibyggingsprosjekt i Tanzania
Trondheimsmiljøet er også involvert i et kapasitetsbyggingsprosjekt i Tanzania. Prosjektet er knyttet til den planlagte byggingen av en ny vei gjennom Serengeti, som er et verdensarvområde med en svært spesiell biodiversitet. Under ledelse av Eivin Røskaft ved Institutt for biologi, NTNU, tar prosjektet sikte på å utvikle en bedre kommunikasjon mellom forskere, forvaltere og beslutningstakere i landet, og dermed skape rom for kunnskapsbaserte beslutninger i forbindelse med veiprosjektet.
FAKTA Om Naturpanelet
- «Naturpanelet» er det norske navnet på ”Intergovernmental Platform on Biodiversity and Ecosystem Services”(IPBES)
- Naturpanelet ble etablert i april 2012 med «Panamaresolusjonen»
- Naturpanelet har fire hovedfunksjoner som er å sammenstille og vurdere kunnskap knyttet til status og utviklingstendenser for biodiversitet og økosystemtjenester i verden, bidra til ny kunnskapsgenerering, utvikle forvaltningsverktøy og bidra til kapasitetsbygging
- Naturpanelets hovedsekretariat skal lokaliseres til Bonn i Tyskland
- I Norge er Direktoratet for naturforvaltning nasjonalt kontaktpunkt
- Miljøverndepartementet er ledende departement. Utenriksdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet er berørte departementer. Norges forskningsråd er en viktig nasjonal aktør som også var del av den norske delegasjonen i Panama