Sjøfuglprosjektene SEAPOP og SEATRACK gir ny kunnskap om hvordan sjøfuglbestandene i Barentshavet beveger seg gjennom året. Nå kan forskere fra NINA og Norsk polarinstitutt, ved hjelp av bestandsmodellering, si noe om enkelte hekkebestanders sårbarhet ved uhellsutslipp av olje.
Polarlomvi er en truet og sårbar art, til tross for at den er den mest tallrike sjøfuglarten i Barentshavet. Foto: Kjetil Schjølberg
På oppdrag fra Miljødirektoratet har forskere ved NINA sammenstilt den nyeste kunnskapen om sjøfugl i Barentshavet. Denne kunnskapen er et viktig bidrag til konsekvensutredninger og miljørisikoanalyser i forbindelse med ny petroleumsvirksomhet i området.
Viktig hav med sårbare økosystemer
Barentshavet er et produktivt hav og er leveområde for store bestander av sjøfugl. Området huser om lag 20 millioner individer av sjøfugl fordelt på 36 arter. Mange av de viktigste bestandene av sjøfugl i Barentshavet har vist en markant tilbakegang de siste 50 årene. Tidligere var fiskeri og fangst viktige påvirkningsfaktorer, men i dag er nedgangen knyttet til klimadrevne endringer i økosystemene som påvirker næringsgrunnlaget til fuglene.
Sårbare arter og sårbare perioder
Fire av de mest tallrike artene, polarlomvi, lunde, havhest og krykkje, er alle truede arter. Dette er såkalte pelagiske sjøfugl, noe som betyr at de lever og henter næring i de frie vannmassene, gjerne langt til havs.
Polarlomvi og søsterarten lomvi, er sjøfugl som oppholder seg mye på og i havet. Derfor har disse artene godt utviklede svømme- og dykkeegenskaper. Denne tilpasningen har gått på bekostning av flyveegenskapene; flyving er relativt energikrevende.
Når hekkingen er over trekker lomviene ut fra hekkekoloniene og ut til de åpne havområdene. Det hannen som passer ungen, som er omtrent 3 uker gammel når de trekker ut til havs. Her gjennomgår de fjærfelling, eller myting, som er den årlige utskiftningen av gamle og nedslitte fjær.
Fjærfelling er en svært sårbar periode for de to lomviartene. De har det som kalles fullstendig fjærfelling, noe som vil si at de feller alle fjærene på en gang. Dermed mister de flyveevnen fullstendig. Den eneste måten de da kan unnslippe potensielt farlige situasjoner på i denne perioden er å svømme vekk.
Kobler bevegelser på åpent hav direkte til hekkebestand
Tidligere har forskerne visst mye om hvordan de ulike hekkekoloniene bruker sine nærområder under hekketiden. I tillegg har de samlet kunnskap om hvordan artene er fordelt i leveområdene i åpent hav ellers på året ved å gjennomføre tellinger fra båt. Frem til nå har de for øvrig ikke hatt mulighet til koble disse to typene av kunnskap sammen.
Siden 2014 har programmet SEATRACK benyttet lysloggere for å følge bevegelsesmønstret til en rekke sjøfuglarter. De moderne loggerne er svært små og festes på fugler i hekkekolonien. Loggerne lagrer data om fuglens geografiske posisjon to ganger i døgnet gjennom hele året. Når fuglen vender tilbake til hekkekolonien kan informasjonen lastes ned og bearbeides av forskerne.
Utbredelse av polarlomvi om høsten, vinteren og våren fra hekkebestander i fem områder. Illustrasjon: NINA.
-Med data som vi samler inn fra lysloggerne kan vi nå koble bruk av havområder gjennom året direkte til hekkebestandene, forklarer Per Fauchald, seniorforsker ved NINA.
Sjøfugl som allerede er sårbare, vil påvirkes dramatisk av oljeuhell
Ved hjelp av modeller brukes informasjon om bestandsstatusen til de mest sårbare og viktige sjøfuglartene i Barentshavet til å si noe om enkelte hekkebestanders sårbarhet ved for eksempel oljeuhell.
-Det er først og fremst artene og bestander som tilbringer mye tid ute på havet, og som har dårligere flyveevner, som er spesielt utsatt hvis det skulle forekomme uhellsutslipp av olje, forklarer Fauchald.
Les rapporten her: Sjøfugl i Barentshavet - vurderinger av sårbare arter, bestander, områder og perioder basert på nyeste kunnskap
Kontakt: Per Fauchald