Småkraftverk utfordrer fossekallen. Men ny kunnskap og enkle tiltak gir gode muligheter for nasjonalfuglen å leve side om side med kraftverkene.
Fossekallen hekker nesten alltid ved stryk eller foss og utfordres derfor av alle småkraftverkene som bygges. (Foto: Geir Rune Løvstad)
Fossekallen hekker nesten alltid ved stryk eller foss. Derfor er den spesielt utsatt ved kraftverksutbygging langs småvassdragene.
Undersøkelser viser at småkraftverkenes plassering ofte kommer i direkte konflikt med fossekallens hekkeplasser.
- Valget av reirplass gjør at fossekallen er spesielt utsatt ved kraftverksutbygging av småvassdrag. Vi kan i praksis sette likhetstegn mellom en småkraftressurs og en hekkelokalitet hos fossekall, forteller Bjørn Walseng, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Dette utsagnet er basert på en undersøkelse fra Lyngdalsvassdraget der hele 86 av 91 småkraftressurser berørte en hekkeplass for Norges nasjonalfugl.
- Uten tiltak stopper hekkingen
Potensialet for små kraftverk i Norge er stort. Mange små kraftverk er under utbygging og flere planlegges. Med økt utbygging i små vassdrag er det viktig å finne ut om kunstig etablerte hekkeplasser kan erstatte naturlige hekkeplasser som går tapt.
På oppdrag fra NVE har Walseng, sammen med Kurt Jerstad, ledet arbeidet med å dokumentere hvordan utbygging av småkraftverk påvirker fossekallen og å finne tiltak som bidrar til at fuglen kan hekke i utbygde småvassdrag.
Forskerne har fulgt opp 28 kraft- og småkraftutbygginger som berører 31 hekkelokaliteter i fylkene Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder.
I arbeidet inngår også registreringer fra til sammen 732 hekkelokaliteter fra samme region. Resultatene er presentert i rapporten Fossekall og småkraftverk.
- Studiene våre viser at dersom det ikke gjøres tiltak, så hekker ikke fossekallen, forteller Walseng.
God effekt med enkle tiltak
Det er flere faktorer som spiller inn når en fossekall skal velge hekkeplass. Nasjonalfuglen vår foretrekker å etablere reir slik at vannsprut delvis eller helt skjuler reiret.
Vannet bidrar til å vaske vekk fuglelort på nedsiden av reiret. I tillegg bidrar vannfallet til å skjule selve reiret.
Under slike forhold oppnår fossekallen god beskyttelse mot reirrøvere som er ute etter egg og unger.
Tidligere undersøkelser viser at kunstig anlagte hekkeplasser, for eksempel enkle hekkekasser, fungerer minst like godt som naturlige reirplasser.
I tillegg viser undersøkelsen at utbygde vassdrag ikke byr på større utfordringer med å skaffe mat. Kullstørrelse er her like stor som i vassdrag som ikke er utbygd.
- Den beste måten å legge til rette for fossekallen der kraftverk bygges, er derfor å skape egnede forhold for hekking. Vi har kommet frem til relativt enkle og rimelige tiltak i forbindelse med inntak, regulert strekning og utløp fra kraftverket, forteller Walseng.
Hekkekasserog reirplasser
Ved utløp fra en større innsjø kan det være mulig å flytte vanninntaket til kraftverket et lite stykke nedover. Walseng forteller at man på den måten kan etablere et lite strykparti på oversiden av inntaket. Her kan det settes opp hekkekasse dersom det finnes en bro.
- Et slikt strykparti er også gunstig område for bunndyr. Et annet alternativ er å bruke minstevannsføringen som skjul for kasse. Dette gjenstår å teste ut, sier Walseng.
I dag er småkraftverkene pålagt en minstevannføring, men spørsmålet er hvorvidt dette er nok til at fossekallen vil hekke.
- Det er vanskelig å forutsi hvor mye vann som må til for at fossekallen skal hekke, hvert tilfelle må vurderes individuelt. Men vi har hatt gode resultater med kasser som er montert under broer på strekninger med minstevannføring, forteller Walseng.
Ved utløpet av kraftverket er det mulig å etablere reirplasser inne i selve utløpstunellen eller i tilknytning til en bro nedstrøms.
En forutsetning for hekking i utløpstunnelen er at utløpet fra kraftverket ikke går direkte ut i stillestående vann, og at plastmatter eller gitter foran utløpstunnelen ikke er til hinder.
- Det siste gjenstår det å finne en løsning på, presiserer Walseng.
- Vi ønsker også å se på muligheten for å konstruere mer permanente reirplasser som krever mindre oppfølging enn trekasser, som for eksempel støpte hyller, avslutter Walseng.
Les mer:
Minstevannføring ved Kylland kraftverk kommer ut gjennom et rør som kunne vært tilrettelagt for å lage egnet hekkeplass. (Foto: Bjørn Walseng, NINA)
Eksempel på stor og liten hekkekasse montert i utløpstunnelen ved Bergesli småkraftverk. (Foto: Bjørn Walseng, NINA)
Kunstig anlagt hekkekasse ved utløp fra Oksefjell småkraft. (Foto: Bjørn Walseng, NINA)