Forskere, forvaltere og brukere sammen om nytt rypejakt-forsøk på Finnmarkseiendommen.
Lirypa har lenge vært av det mest populære viltet i Norge. Selv om det nylig har vært noen gode rypeår i nord tyder nyere forskning på at bestandene er kraftig redusert i et 100-års-perspektiv. Dette førte i 2015 til rødlisting av både li- og fjellrype. Begge artene er siden tatt av rødlista etter indikasjoner på at bestandene har stabilisert seg, likevel er det fortsatt gode grunner til å opprettholde fokus på forvaltningen av disse viktige småviltartene.
– Oppdatert kunnskap om hvordan jakta påvirker rypene og også de rypeavhengige rovdyrartene, spesielt jaktfalk, er helt avgjørende for at framtidens rypejakt fortsatt skal kunne forvaltes godt når klima og økosystem endres, sier leder av Klima-Økologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT), Rolf Anker Ims.
Over flere år har forskere i COAT bygd opp en omfattende overvåking av klima og økosystem i Finnmark. Dette gjør at vi nå har en unik mulighet til å få innblikk i hvordan rypene blir påvirket av jakt og tallfestet hvordan effekten fra jakt er avhengig av hvor mange ryper det er, hvor mye smågnagere og andre ressurser som er tilgjengelig for rovdyrsamfunnet eller hvordan været var i klekketida og når rypene skifter fjærdrakt på høsten.
– Rypene er midt i næringskjeden og blir dermed påvirket både av rovdyr, smågnagere som alternative byttedyr, næringstilgang og klimatiskeforhold. Som en følge av raske klimaendringer skjer det også store endringer i økosystemet lirypa lever i. Det er flere indikasjoner på at lirypa sliter med å tilpasse seg endringer i lengden på snøsesongen fordi timingen av draktskifte er styrt av lengden på dagen og ikke hva den ser rundt seg. Dette gjør at rypa kan bli ekstra utsatt for rovdyrangrep. I tillegg viser store internasjonale studier at flere fugler som har eggene sine på bakken, slik rypa også har, er i tilbakegang. Dette kan tyde på at rovdyrsamfunnet også er i endring. Så selv om jakt tidligere ikke har betydd så mye for rypene, er det mulig at dette også kan være i endring gitt økning i andre belastninger. Når klimaet og økosystemet er i rask endring blir kunnskapen om effekten av jakt ferskvare, sier NINA-forsker Eivind Flittie Kleiven, som leder rypeforskningen i COAT.
Finnmarkseiendommen ble i 2010 delt inn i 136 jaktfelt, og FeFo har siden 2011 brukt jaktfeltene for å regulere jakta. Perioden med jaktfeltforvaltning har gitt mye data, som allerede i dag gir oss mye kunnskap om utøvelsen. I det planlagte prosjektet vil en av oppgavene innebære å analysere disse dataene mer, og forhåpentligvis hente ut mer kunnskap. En annen del av prosjektet vil innebære å prøve ut forskjellige reguleringstiltak i ulike jaktfelt og ved ulike faser i bestandsdynamikken til rypa.
– Jakta på ryper er verdsatt både av lokalbefolkningen og tilreisende jegere og som grunneier grunneier er det viktig for oss å skaffe oss best mulig kunnskap slik at vi er i stand til å forvalte rypene på en god måte også i framtida, til beste for befolkningen i Finnmark. Involvering av brukerinteressene i prosjektet er verdifullt, både fordi våre brukere sitter på mye kompetanse og det er grunnleggende for oss å spille på lag med våre rettighetshavere, sier leder for utmarksavdelingen i FeFo, Einar J. Asbjørnsen i en kommentar.
NJFF-Finnmark er med i referansegruppa i COAT og er glade for å bli hørt og få komme med innspill når man forsker på hva som påvirker rypebestanden.
– For oss som elsker rypejakta er en bærekraftig bestand avgjørende, sier Linda Heitmann, leder i NJFF Finnmark. Vi har alt å tjene på å vite mer om hva som påvirker om rypebestanden kan gi et høstbart overskudd.
– Rypejakta i Finnmark er årets høydepunkt for mange av våre 3300 medlemmer og påvirker bolysten for oss som bor her nå og for de som kommer etter oss, avslutter Heitmann.
Miljødirektoratet har så langt innvilget 500 000,- kroner til planlegging av prosjektet, og FeFo har gitt støtte til økt overvåking av smågnagere på indre deler av Finnmarksvidda.
Kontakt: Eivind Flittie Kleiven
Les mer om COAT