Nye vitenskapelige modeller kan hjelpe oss med å velge de mest naturvennlige alternativene ved utbygginger, og de beste områdene å restaurere.
Om et område er godt egnet for et dyr eller plante, kommer ikke bare an på om det er mat, ly og lite forstyrrelser der. Det må også henge tett sammen med andre egnede leveområder, gjennom «korridorer» hvor artene kan bevege seg. Vi må derfor ta høyde for summen av menneskelig aktivitet og inngrep i et større område for å vurdere hvor mye vi forstyrrer sårbare arter.
Dette har vi visst en god stund allerede. Men inntil nylig har vi manglet en metode for å tallfeste og visualisere samla belastning av menneskelige aktiviteter på artenes «nettverk». Det trenger vi om vi enkelt skal kunne bruke kunnskapen når vi skal ta beslutninger om hvor vi skal bygge, og hvilke områder vi skal restaurere eller verne.
De siste årene har flere forskere, med NINA-forskerne Bram Van Moorter og Manuela Panzacchi i spissen, arbeidet fram «teorien om funksjonelt habitat». Funksjonelt habitat er leveområder som både er gode og som henger godt sammen. En fersk publikasjon i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Ecology oppsummerer teorien og beskriver metodikken. Den supplerer tidligere artikler som beskriver bakgrunnen, programverktøyene og eksempler på bruk, og alt ligger til rette for at metoden kan effektivisere arealplanlegging og beslutningsprosesser.
Metoden har vært utviklet med reinsdyr som «case study», og støtter nå en mer bærekraftig arealforvaltning i villreinområdene. Nå skal metoden tas i bruk for alle arter i prosjektet GreenPlan.
– Flere har allerede testet deler av metodikken de siste årene, både i Norge og flere andre land. Nå som teorien og metodikken er publisert i sin helhet, håper vi at enda flere kan dra nytte av den, sier Bram Van Moorter.
Kan enkelt simulere effekten av å bygge en vei eller å restaurere et naturområde
I verktøykassa forskerne har utviklet i tilknytning til den nye teorien finner vi et hendig simuleringsverktøy. Det har vi tidligere skrevet om, blant annet i saken «Samler tiår med villreinforskning i enkelt kartverktøy».
Verktøyet beregner ikke bare kvaliteten på alle villreinens leveområder, og mulighetene de har for å bevege seg innad i dem, men også den samla belastningen vi utsetter dem for. Da kan vi enkelt simulere hvilken effekt det vil ha å bygge en vei gjennom området, eller å restaurere ei myr. På den måten kan arealplanleggere effektivt vurdere effekten av foreslåtte inngrep eller avbøtende tiltak, og gå for det som totalt sett er mest hensiktsmessig. Kanskje kan små justeringer av hvor veien legges gi stor positiv effekt for naturen.
– Det vil kunne gjøre det enklere å prioritere områder for bevaring, restaurering og utbygging. Verktøyet kan også brukes til å simulere effekten av en hel arealplan med planlagt og eksisterende infrastruktur, sier Van Moorter.
Et lite område med mye god mat og ly er kanskje ikke det viktigste å ta vare på, hvis det viser seg at dyrene ikke har tilgang til området.
Et paradigmeskifte for arealplanlegging
Naturvitenskapelig kunnskap vært lagt til grunn for beslutninger for hvordan ulike områder skal brukes eller vernes før også.
– Men tidligere så vi bare på små biter hver for seg, vi hadde ikke hele bildet. Nå kan vi enkelt vurdere helheten, gjennom å se områdene som et nettverk. Vi kan snakke om et paradigmeskifte, sier Van Moorter.
Endringen er så stor at det har potensiale for å reformere måten vi gjør arealplanlegging på, dersom det blir tatt i bruk i stor skala. Det vil for eksempel kunne brukes i arbeid med planer for hvordan vi kan bedre forholdene for sårbare arter som villrein, i arbeid for å identifisere grønn infrastruktur, eller også for å prioritere områder for bevaring eller restaurering.
– Ved å bruke verktøyet kan vi bruke vitenskapelig data og kunnskap i arealplanlegging på en mye mer objektiv og transparent måte, avslutter Van Moorter.
Les mer:
1. Beskrivelse av hele teorien og metodikken (den nye artikkelen i Ecology): Van Moorter B, Kivimäki I, Panzacchi M, Saura S, Niebuhr B.B., Strand O, Saerens M. (in press) Habitat Functionality: integrating environmental and geographic space in niche modelling for conservation planning. Ecology
2. Bakgrunnsteori: Van Moorter B, Kivimäki I, Panzacchi M, Særens M (2021). Review & Synthesis: defining and quantifying Effective Connectivity. Ecography44, 6: 870-884
3. Programvare: (ConScape – Connected Landscape): conscape.org. Van Moorter M, Kivimaki I, Noack A, Devooght R, Panzacchi M, Hall K, Leleux P, Saerens M. (2023) Accelerating advances in landscape connectivity modeling with the ConScape library. Methods in Ecology and Evolution, 14, 133– 145. https://doi.org/10.1111/2041-210X.13850
4. Bruk av metoden – scenarioanalyser: Dorber, M., Panzacchi, M., Strand, O., B. van Moorter (2023) New indicator of habitat functionality reveals high risk of underestimating trade-offs among sustainable development goals: The case of wild reindeer and hydropower. Ambio 52, 757–768 (2023).
5. Bruk av metoden på norsk villrein (report) Panzacchi, M., van Moorter, B., Tveraa, T., Rolandsen, C. M., Gundersen, V., Lelotte, L., Dos Santos, B. B. N., Bøthun, S. W., Andersen, R., Strand, O. 2022. Statistisk modellering av samlet belastning av menneskelig aktivitet på villrein. Identifisering av viktige leveområder og scenarioanalyser for konsekvensutredning og arealplanlegging. NINA Rapport 2189
6. Nett-App for Grønn Infrastruktur: GreenInfrastructureMaps
7. Nett-App for villrein: ReindeerMaps
Kontakt:
Bram Van Moorter
Manuela Panzacchi