Denne uka lanseres et revidert system for kartlegging av naturtyper i ferskvann. Samtidig kommer en metodehåndbok med aktuelle metoder og utstyr for kartlegging i ferskvann.
NiN har vært brukt til kartlegging av naturtyper på land i flere år, men i liten grad i ferskvann. Her er ei moderat kalkrik ferskvanns-undervannseng i elv i Gudbrandsdalslågen. Foto: Børre K. Dervo / NINA.
For å kunne ta bedre vare på sjeldne og trua naturtyper, må vi vite hva slags natur vi har hvor. Her kommer Natur i Norge (NiN) inn. NiN er Artsdatabankens system for å beskrive og kartlegge naturtyper i Norge, og Stortinget har bestemt at NiN skal legges til grunn for all kartlegging av natur i offentlig regi. Etter flere år med revisjon kommer det nå et nytt system for NiN-kartlegging i ferskvann.
– Først nå er også ferskvannsdelen av NiN så ferdig at den egner seg til å bruke til kartlegging, forteller NINA-forsker Børre K. Dervo, som sammen med NINA-kollegene Lars Erikstad og Ann-Kristin Schartau har deltatt i arbeidsgruppen som har revidert systemet.
NiN har vært brukt til kartlegging av naturtyper på land i mer enn sju år, men i ferskvann har det hittil bare vært gjort testkartlegginger og litt kartlegging av verneområder.
Mer detaljert og forberedt til bruk
Systemet har blitt både mer detaljert, og mer forberedt til bruk i kartlegging.
Tidligere var det for eksempel ikke noe skille i systemet mellom bunnen i elver og innsjøer, mens det i den reviderte versjonen skilles mellom innsjøbunn og elvebunn. Den nye inndelingen fanger opp de store forskjellene i økosystemer i rennende vann kontra økosystemer i stillestående vann.
På Artsdatabankens nettsider ligger beskrivelser av de ulike hovedtypene og kartleggingsenheter. Der finner vi også en feltveileder for kartlegging.
– Denne skal vi teste i felt til sommeren, sammen med konsulentselskaper og andre forskningsinstitusjoner som NIVA; NORCE og Naturhistorisk museum ved UiO, forteller Dervo.
Ny metodehåndbok beskriver metoder og utstyr i detalj
I tillegg til feltveilederen, som gir de generelle rammene for NiN-kartlegging i ferskvann, har Dervo og kollegene publisert en metodehåndbok som støtter opp under feltveilederen. Her beskriver de i detalj aktuelle metoder og utstyr som kan brukes til kartlegging av ferskvann.
– Vi regner med at mange av de som skal ta i bruk ferskvannssystemet har erfaring med NiN på land. I ferskvann er det en del spesielle metoder, og denne metodehåndboka er skrevet slik at du ikke trenger være ferskvannsøkolog eller limnolog for å kunne gjøre en NiN-kartlegging, forklarer Dervo.
Kartlegging uten gummistøvler
Parallelt med revideringsarbeidet har Dervo og kolleger testet ut metoder for prediksjonsmodellering av naturtyper i ferskvann.
– Før vi går ut og tar på gummistøvler, bør vi analysere de dataene som er tilgjengelige. Kalkrik innsjøbunn er for eksempel en naturtype med høyt naturmangfold. Ved å ta utgangspunkt i geologiske kart og annen kunnskap, kan vi modellere hvor vi har kalkrike dammer i Norge, forklarer Dervo.
Dette arbeidet er nå oppsummert i NINA Rapport 2079 – Prediksjonsmodellering av naturtyper i ferskvann, som også er publisert i dag.
Lanseringswebinar tirsdag 15.mars
15.mars lanseres det nye typesystemet for ferskvann gjennom et webinar. Der vil Dervo beskrive det reviderte systemet for ferskvann, Rune Halvorsen fra Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo fortelle om hva som er gjort under revideringen og Anne Britt Storeng fra Artsdatabanken fortelle om prosessen fram mot den nye NiN-versjonen.
Les mer:
Liminisk kartlegging (artsdatabanken.no)
Typeinndeling (artsdatabanken.no)
Kontakt: Børre K. Dervo