Midt i Oslo sentrum dukket fremmede, dansende insekter opp. Trolig har de haiket med et juletre fra Danmark.
Foto: Anders Endrestøl / NINA.
Det er ikke bare barna som danser i Eventyrbrua Steinerbarnehage. På ei edelgran i bakhagen til barnehagen, midt i Oslo sentrum, satt noen bittesmå insekter på ei grein og gynget i takt mens de viftet med bakbeina. Nysgjerrig på hva dette kunne være, tok en av de ansatte opp en filmsnutt av de danseglade småkrypene. Filmen tikket etter hvert inn på telefonen til insektforsker Anders Endrestøl i Norsk institutt for naturforskning via en forskerkollega.
– Jeg så med en gang at det måtte være bladlus, men jeg hadde aldri sett den synkrone «dansingen» før, forteller Endrestøl.
Han tok turen til barnehagen for å nøste opp i mysteriet. Der satt de dansende insektene fortsatt på den samme edelgrankvisten og gynget i takt mens de sugde plantesaft. Endrestøl samlet inn noen individer som han kunne undersøke nærmere.
Og helt riktig: Det var en bladlus. Nærmere bestemt arten Cinara curvipes.
– Den har ikke noe norsk navn, for den har aldri tidligere blitt påvist i Norge, forteller Endrestøl. Navnet «curvipes» har den fått på grunn av de buede bakbeina. På engelsk heter den «bow-legged fir aphid», så kanskje vi kunne kalle den buebeinet edelgranbladlus på norsk?
«Lusemannen» mistenker danske juletrær
Det ble mange turer til barnehagens bakhage for å dokumentere og undersøke om det kunne være flere kolonier i nærheten. Så ofte var Endrestøl på besøk, at barna til slutt ga han kallenavnet «lusemannen».
Lusemannen fant ikke flere lusekolonier i nærheten. Derimot dukket samme arten opp når han en måned senere undersøkte et lass med importerte juletrær fra Danmark på leting etter fremmede arter.
– Trolig har lusa kommet til barnehagens bakhage via et importert juletre, sier Endrestøl.
Dansende lus er ikke de eneste som haiker med juletrær. Du kan også få spretthaler, gallemygglarver, parasittveps, edderkopper, biller og teger på kjøpet.
Endrestøl forteller at juletrær behandles som snittblomster i tollbestemmelsene, og at det derfor er mindre kontroll med hvilke fremmede arter som følger med juletrær enn med planter som selges med jordklump.
Emigrerte fra Amerika på slutten av 1990-tallet
Bladlus lever av plantesaft, og ofte finner vi hver art på kun én eller få plantearter. Akkurat Cinara curvipes er opprinnelig fra Nord-Amerika, og det er ikke mer enn drøyt 25 år siden den ble funnet for første gang i Europa.
– Trolig haiket den til Europa med et amerikansk bartre, forteller Endrestøl.
Den ble først oppdaget på seder i Storbritannia i 1999, og deretter på koreaedelgran, koloradoedelgran og kjempeedelgran i Tyskland i år 2000. Siden har den spredt seg i store deler av Sentral-Europa – og nå også til Norge. Arten finnes på de fleste arter av edelgran og seder, men kan også leve på andre nåletrær og busker.
Jomfrufødsel i juletreet
Bladlus har ofte en komplisert livssyklus, og kan blant annet føde levende unger uten å bli befruktet av en hann.
Under normale forhold legger bladlusa egg på høsten, som overvintrer i treet. Eggene er vanskelige å oppdage, og de kan klekke når treet kommer inn til jul, eller på våren om treet blir liggende ute. Dersom vinteren er mild kan bladlus fra høstgenerasjonen overvintre.
Kombinasjonen av jomfrufødsel og egglegging gjør kan de raskt bli svært mange selv om kun noen få individer haiker med juletrær over landegrensene. Cinara curvipes har dessuten størst evne til å få barn når det er kaldt.
– Siden akkurat denne arten hovedsakelig er knyttet til edelgran, vil den trolig ikke gjøre stor skade på norsk natur om den sprer seg. Den kan likevel skape utfordringer for norske juletreprodusenter, forteller Endrestøl.
Sammen med internasjonale kolleger har Endrestøl nylig publisert en artikkel i The European Zoological Journal som blant annet presenterer utbredelsesmodeller for Cinara curvipes i et fremtidig klimasenario. Disse modellene antyder at vi nok kommer til å se mer til denne arten i Europa og Norge.
Skremme-dans
Og lusa syntes nok både Endrestøl og barnehagebarna var nokså skumle. For den spesielle dansen som fanget oppmerksomheten til både barn og forskere, er en atferd som skal overraske og skremme dyr som vil spise dem.
– Når de blir forstyrret setter de i gang en synkron gynging, forteller Endrestøl, som nok snart setter kursen mot Eventyrbrua igjen for å bivåne dansen.
Les mer:
Du grønne, myldrende tre, goddag (forskning.no)
Adapting to change: Exploring the distribution dynamics of the alien and potentially invasive aphid species Cinara curvipes (Hemiptera: Aphididae) in the context of global warming
Planteimport og spredning av fremmede arter
Lytt til podkastepisoden «Blindpassasjerer i hagen»
Kontakt: Anders Endrestøl