For første gang er oter (Lutra lutra) offisielt registrert i Lierne, ved grensa mot Sverige nordøst i Trøndelag. Kartleggingen er viktig for å få en bedre oversikt over den norske bestanden av arten.
Bestanden av oter har tatt seg opp, særlig langs kysten hvor dette bildet er tatt. Nå er oter for første gang offisielt registrert i Lierne, ved grensa mot Sverige. Foto: Torgeir Nygård, NINA
Pelsjegere hadde nesten utryddet oteren i Norge da den ble totalfredet i 1982. Bestanden har tatt seg gradvis opp, særlig langs kysten. Oteren fins i dag langs vannveier over store deler av landet , men forskerne har verken oversikt over antall dyr eller alle områder i innlandet hvor de lever.
Derfor ble det etablert et overvåkingssystem for oter i 2012, hvor landet er delt inn i ruter på ni ganger ni kilometer. I hver rute leter forskerne etter avføring under bruer, for å få bekreftet/avkreftet om det er oter i det aktuelle området.
Spor under 6 broer
– Lierne kommune var ikke kartlagt før. Her fant vi spor under 6 av 49 undersøkte bruer, men kun 26 av dem var egnet for å finne spor av oter. For oss var det positivt både å få bekreftet at det fins oter der, og at metoden for kartlegging fungerer, sier forsker Jiska van Dijk i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Oteren har gjerne toalett under broer, og ekskrementene er lett å kjenne igjen. Foto: Øyvind Hamre, NINA
Fra ferske ekskrementer kan man trekke ut DNA-materiale som gir informasjon om individ og kjønn. Det bidrar igjen til å estimere størrelsen på lokale bestander av oter. Ifølge van Dijk er oterens etterlatenskaper så karakteristiske at de er lett å kjenne igjen. I Lierne fikk forskerne flest treff i vassdrag knyttet til grensa mot Sverige.
Vandrer langs vannveiene
Oteren kan vandre langt, så lenge det fins vannveier. Den beveger seg både i vassdrag og langs kysten. Særlig hannene er reiselystne, når de leter etter en partner.
Så langt har forskerne funnet oter i samtlige områder de har undersøkt i Norge, men fortsatt gjenstår å kartlegge cirka 30-40 prosent av landet vårt.
– Det betyr at det er uklart om det fins oter i disse områdene, og at vi ikke har registrert noen individer der. At det renner mange elver og bekker der, gjør imidlertid flere av de uregistrerte feltene til potensielle leveområder for oter, forteller van Dijk.
Meld inn observasjoner
Størrelsen på bestanden av oter beregnes ut fra registrerte observasjoner av både levende og døde dyr. Spor etter levende og død oter kan registreres i artsobservasjoner, et system som er godt egnet for publikum. Myndighetene kan registrere oter som er påkjørt, druknet eller døde av andre årsaker som fallvilt i Hjorteviltregisteret.
– For å få en best mulig oppdatert oversikt, er vi avhengige av at folk registrerer observasjonene sine, sier van Dijk.
Oter er også en indikatorart i Naturindeks, både for ferskvann og kyst. Naturindeksen måler tilstanden til det biologiske mangfoldet i Norge og gir en oversikt over utviklingen i økosystemene, for utvalgte artsgrupper og tema.
De røde stjernene i kartet viser hvor forskerne fant spor etter oter i Lierne i Trøndelag. Illustrasjon: Øyvind Hamre, NINA
Les mer om oter
Kontakt Jiska Van Dijk