Forsøk viser at villaksyngel har lavere overlevelse når de konkurrerer med krysninger mellom oppdrettslaks og villaks enn når de konkurrerer med andre villaksyngel.
Lakseyngel i kunstige bekker med godt egnede bunnforhold på NINA Forskningsstasjon Ims. Foto: Line E. Sundt-Hansen /NINA.
Rømt oppdrettslaks som gyter med villaks i naturen har ført til omfattende innkrysning av oppdrettslaks i norske villaksbestander. I forsøk som ble gjennomført i 40 kunstige bekker på NINA Forskningsstasjon Ims i Rogaland fant forskere at villaksen hadde lavere overlevelse i konkurranse med krysninger mellom oppdrettslaks og villaks (hybrider) enn i konkurranse med annen villaksyngel.
– Dette tyder på at tilstedeværelse av laksyngel som er etterkommere etter rømt oppdrettslaks kan føre til at villaks har lavere overlevelse tidlig i livet, sier NINA-forsker Grethe Robertsen.
Resultatene fra forsøket er nylig publisert i NINA Rapport 1438 og i tidsskriftet Ecology and Evolution.
Hybrid-halvsøsken
Forskerne lagde laksefamilier som hadde vill mor og far, vill mor og oppdrettsfar eller oppdrettsmor og vill far. Hybridyngelen var altså halvsøsken av villfisken, og deres tilstedeværelse påvirket overlevelsen til vill yngel negativt uavhengig av om mødrene deres var villaks eller oppdrettslaks.
– Resultatene tyder altså på at effekten i alle fall delvis kan knyttes til genetisk opphav, forklarer prosjektleder Kjetil Hindar i NINA.
Påvirker mattilgangen konkurransen med hybridyngelen?
Hos oppdrettslaksen har det siden 1970-tallet blitt avlet fram egenskaper som gir rask vekst under stabilt høy næringstilgang i fangenskap. Forskerne hadde derfor en hypotese om at hybridene i større grad ville utkonkurrere villaksen under næringsrike forhold enn ved mindre tilgang til næring.
– Vi testet dette i et tilnærmet naturlig miljø ved å sammenligne overlevelsen til villaksyngel og hybrider under forhold hvor yngelen enten hadde ubegrenset eller begrenset tilgang på mat, forklarer Robertsen.
I begge tilfeller hadde villaksen lavere overlevelse når den konkurrerte med hybrider mellom oppdrettslaks og villaks enn når den konkurrerte med andre villaksyngel. Altså var effekten av konkurranse fra hybrider lik, uavhengig av mattilgangen. Dette samsvarer med resultatene fra et lignende forsøk som testet hvordan villaksyngel responderte på tilstedeværelsen av ren oppdrettsyngel.
Mer aggressive og dominante
Innkrysning av oppdrettslaks kan gi en rekke endringer hos etterkommerne. Blant annet er det tidligere vist at oppdrettslaks kan være mer aggressive og dominante enn villaks. Dermed er det mulig at etterkommere av oppdrettslaks har en fordel i konkurransen om å etablere territorier i den kritiske perioden etter at yngelen kommer opp av elvegrusen. Dette kan være en del av forklaringen på at villaksyngelen hadde lavere overlevelse når det var hybrider tilstede enn de hadde når det kun var villaks tilstede.
Les mer:
Grethe Robertsen, Tonje Aronsen, Line E. Sundt-Hansen, Donald Reid, Sten Karlsson, Eli Kvingedal, Ola Ugedal og Kjetil Hindar. Villaksyngel i konkurranse med avkom fra rømt oppdrettslaks. Vekst og overlevelse ved ulik næringstilgang. NINA Rapport 1438.
Grethe Robertsen, Donald Reid, Sigurd Einum, Tonje Aronsen, Ian A. Fleming, Line E. Sundt-Hansen, Sten Karlsson, Eli Kvingedal, Ola Ugedal & Kjetil Hindar. Can variation in standard metabolic rate explain context-dependent performance of farmed salmon offspring? Ecology and Evolution. DOI: 10.1002/ece3.4716
Kontakt: Grethe Robertsen og Kjetil Hindar
Medvirkende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning - NINA, University of Glasgow, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet - NTNU, Memorial University of Newfoundland.
Finansieringskilder: Miljødirektoratet og Norges forskningsråd ved NINAs strategiske instituttsatsing “Interaksjoner mellom havbruk og vill laksefisk” og QuantEscape.