– De nye resultatene våre viser at yngel av oppdrettslaks er et lettere bytte for større fisk, som ørret, enn det villfisken er, sier havforsker Monica Solberg.
Små yngel med foreldre som enten er oppdrettsfisk eller villfisk settes forsiktig ut i kunstige elver. Målet er å undersøke om villfisk-yngelen er flinkere til å unngå predatorer enn yngelen til oppdrettsfisk. Fra venstre: Grethe Robertsen (NINA), Line Sundt-Hansen (NINA) og Monica F. Solberg (HI). Fotograf: Kjetil Hindar / NINA.
Saken er skrevet av Beate Hoddevik (Havforskningsinstituttet)
Forskerne har lenge visst at den unge oppdrettsfisken klarer seg dårligere i elven enn det villfisken gjør. Nå har de dokumentert årsaken.
– Oppdrettsfisken har rikelig tilgang på mat og er avlet fram over flere generasjoner slik at den skal være flink til å spise og vokse fort. Vi har hatt en mistanke om at dette har gjort den mindre vaktsom for farer i miljøet, og nå viser resultatene våre at denne teorien stemmer, forteller Solberg i Havforskningsinstituttet.
For å finne ut hvor mange yngel som har overlevd blir de fanget inn på slutten av forsøket, her av Grethe Robertsen (NINA) og Monica F. Solberg (HI). Forskerne bedøver yngelen med el-sjokk slik at de flyter opp og kan plukkes opp med en hov. Foto: Havforskningsinstituttet
Rømt laks er et miljøproblem
Rømt oppdrettslaks har i flere år vært regnet som et av de største miljøproblemene med fiskeoppdrett.
– Hvert år rømmer tusenvis av oppdrettslaks fra norske anlegg. Mesteparten blir aldri observert igjen, men noen finner veien opp elven hvor den gyter sammen med villfisk, forteller forskeren. I hele to tredjedeler av alle undersøkte elver er det spor etter genetisk innblanding av oppdrettslaks.
– Det vil si at det har klekket yngel av oppdrettsforeldre i elven. Som oftest skjer dette ved at en rømt oppdrettshunn gyter med en vill hann, forklarer Solberg.
Oppdrettsforeldre gir lavere overlevelse
Fra utplantingsstudier i naturen, blant annet i Rosendal, har forskerne lært at yngel av oppdrettsforeldre har lavere overlevelse enn yngel av villaks.
– Selv yngel der bare en av foreldrene er oppdrettsfisk har dårligere overlevelse enn yngel der begge foreldrene er villaks, forklarer Solberg.
– Hvorfor det er slik har ikke disse studiene kunne gi en sikker forklaring på, men nå viser de nye resultatene at det skyldes at yngel med oppdrettsforeldre er et enklere måltid enn villaksen.
Oppdrettsfisken er en god konkurrent
Yngel ble plantet ut i fire kunstige elverenner ved NINA sin forskningsstasjon på Ims i Rogaland. I to av rennene var det også større ørret tilstede. Foto: Monica F. Solberg, Havforskningsinstituttet.
Forsøket ble gjennomført på Ims forsøksstasjon av forskere fra Havforskningsinstituttet i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Forskerne satte ut villyngel, oppdrettsyngel, og yngel med en villforelder og en oppdrettsforelder i kunstige elverenner hvor de måtte konkurrere om naturlig føde.
– Noen ble plantet ut sammen med større ørret, og noen ble plantet ut uten større fisk til stede slik at vi kunne sammenligne hvordan de ulike gruppene klarte seg, forklarer Solberg.
Uavhengig av foreldrebakgrunn var det ved slutten av forsøket lik overlevelse hos yngel som var plantet ut uten større fisk til stede.
– Så yngel av oppdrettsforeldre har ikke dårligere overlevelse fordi den er en dårlig konkurrent i naturen og ikke får tak i mat, forklarer Solberg.
For yngel som var plantet ut sammen med større ørret var det derimot lavere overlevelse hos dem med oppdrettsforeldre.
– Yngel med oppdrettsforeldre er altså et lettere bytte for ørret, avslutter Solberg.
Kontaktpersoner i NINA:
Line E. Sundt-Hansen
Grethe Robertsen
Referanse:
Solberg, M.F., Robertsen, G., Sundt-Hansen, L.E. et al. Domestication leads to increased predation susceptibility. Sci Rep 10, 1929 (2020).
doi.org/10.1038/s41598-020-58661-9
Forsøket ble gjennomført med støtte fra Norges forskningsråd (QuantEscape2, prosjekt 254852). Det ble også brukt midler fra strategiske instituttsatsinger i HI og NINA