34 år etter Tsjernobyl-ulykken finner forskere fortsatt radioaktiv forurensning i ville planter i Norge. På Børgefjell er nivået av radioaktivitet opptil 19 ganger høyere enn på Solhomfjell.
Forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) har overvåket nivåene av radioaktivt cesium i planter fra tidlig på 90-tallet og fram til i dag ved flere lokaliteter. Slik overvåkning er viktig for å opprettholde god beredskap. Foto: Signe Nybø / NINA.
Det er fremdeles radioaktiv forurensning i viltvoksende planter undersøkt i Solhomfjell i Telemark og Børgefjell i Nordland, viser resultater fra sesongen 2020.
– Det er fremdeles store variasjoner i mengde radioaktiv cesium mellom arter, områder og år, men nivåene har som forventet avtatt siden målingenes start tidlig på 90-tallet, sier forskningssjef Signe Nybø, som leder prosjektet.
Sammen med NINA-forsker Lise Tingstad følger hun utviklingen i flere norske områder.
Mer radioaktiv forurensning på Børgefjell
Målinger i 2020 viser hvor store forskjeller det kan være mellom ulike områder. Det er opptil 19 ganger mer radioaktiv forurensning i planter fra Børgefjell sammenlignet med planter fra Solhomfjell. Dette skyldes at Børgefjell fikk mer radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken i 1986.
– Resultater fra Børgefjell i 2020 viser et gjennomsnittsnivå i planter på 2500 becquerel per kilo (Bq/kg tørrvekt), og en enkeltmåling på opptil 8700 Bq/kg tørrvekt. Dette er nesten en halvering av nivåene målt i 2015. I Solhomfjell har nivået i planter derimot økt siden undersøkelsen i 2015 (110 Bq/kg tørrvekt) og inneholder i 2020 i snitt 130 Bq/kg tørrvekt, sier Nybø.
Til sammenligning er grenseverdien for melk og melkeprodukter på 370 Bq/kg våtvekt, mens den er 3000 Bq/kg våtvekt for kjøtt og fisk. De fleste næringsmidler har i dag lavt innhold av radioaktivt cesium.
Forskjellig radioaktivt innhold i ulike planter
Målingene i 2020 viser at det radioaktive nedfallet etter Tsjernobyl-ulykken fremdeles er tilstede i norsk natur.
– Vi ser forskjeller i radioaktivt innhold mellom prøver fra samme planteart, men også mellom ulike artsgrupper; moser, lav, torvmoser, vedplanter og andre karplanter, sier NINA-forsker Lise Tingstad.
Moser, torvmoser og lav tar ofte opp mer radioaktivt cesium enn karplantene, men det er noen unntak. Det er i både Børgefjell og Solhomfjell vedplanter (primært røsslyng) som har hatt de høyest målte enkeltverdiene, og dette gjelder også årets målinger.
– Vi ser at årsskuddene av røsslyng har de høyeste verdiene, og i Børgefjell ligger røsslyng gjennomsnittlig på ca. 7500 Bq/kg tørrvekt. Røsslyng er en viktig beiteplante for rein og sau i enkelte områder, så disse funnene kan det være interessant å undersøke videre, sier Tingstad.
Viktig for å opprettholde god beredskap
NINA overvåker nivået av radioaktivt cesium ved 9 lokaliteter i fjellområder spredt rundt i landet, og har en aktiv rolle i beredskap ved en eventuell ny hendelse som forårsaker utslipp av radioaktivitet til naturen. NINA gjennomfører sine studier på oppdrag fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og gjennom egne undersøkelser.
Er du interessert i å lese mer om NINAs arbeid med radioaktivitet i norsk natur, kan du lese NINA Rapport 1739 som ble utgitt i 2020:
Tingstad, L. & Nybø, S. 2019. Radioaktiv forurensning i ville planter. Overvåkinga av cesium-137 i utvalgte områder i norsk natur. NINA Rapport 1739. Norsk Institutt for naturforskning.
Kontakt: Signe Nybø