Nyheter

 

Rekordår for fjellreven

Publisert: 2. januar 2019
Tekst: Jørn J. Fremstad

Fjellreven i Norge fikk minst 58 valpekull i 2018. Det er det beste resultatet for den kritisk trua arten siden den nasjonale overvåkingen startet i 2003.

Rekordår for fjellreven
Tørrfôr fra fôrautomater gir fjellreven verdifullt tilskudd til kosten. Foto: Jørn J. Fremstad, NINA

Antall fjellrever som ble registrert ved hjelp av DNA-analyser var også rekordhøyt, 50 flere enn i det tidligere toppåret 2011. Ut fra  overvåkingsdataene er det beregnet at det lever minimum 192 voksne fjellrever i Norge. Overvåkingen bygger på årlig kontroll av kjente fjellrevhi, og kartlegging av antall individer gjennom DNA.

De 58 valpekullene så dagens lys i 13 forskjellige fjellområder, går det fram av rapporten Fjellrev i Norge 2018: Hardangervidda (1), Finse (6), Reinheimen (1), Snøhetta (15), Kjølifjellet/Sylane (5), Blåfjellet (3), Hestkjølen (4), Børgefjell (6), Artfjellet (1), Junkeren (5), Saltfjellet (9), Indre Troms (1) og Varangerhalvøya (1).

Hele 15 av kullene ble altså registrert i Snøhetta-området. I løpet av ti år har fjellreven her gått fra å være helt utryddet til å bli Norges største bestand av arten.

Vandrer over grensa

– Fjellreven har fått fast tilhold i Reinheimen, øst for Snøhetta-massivet. Dermed blir avstanden kortere til delbestandene på Finse og Hardangervidda, som ligger relativt isolert i sør. Vi ser også mer eller mindre sammenheng mellom delbestandene fra Snøhetta og østover til Helags i Sverige. Disse delbestandene utveksler individer jevnlig, forteller seniorforsker Nina E. Eide i NINA.

Også i Nordland har delbestandene knyttet tettere bånd, ved å korte inn avstanden mellom seg. For første gang ble det dokumentert et fjellrevkull i Artfjellet ved grensa mot Sverige. Det er imidlertid langt til delbestandene i Indre Troms og østover til Varangerhalvøya i Finnmark. Begge steder ble det registrert ett valpekull i 2018.

Gikk 70 mil fra Varangerhalvøya

På Varangerhalvøya ble det satt ut 27 valper fra avlsprogrammet for fjellrev sist vinter. Av disse vet vi at minst fire individer vandret videre: Én vestover til Reisa Nord og to sørover til Finland, samt én langdistansevandring på over 700 km til Saltfjellet.

Både antall kull og størrelsen på dem følger svingningene i bestandene av smågnagere. Det fødes ingen eller små kull i bunnår, mens det blir mange og store kull i år med mye smågnagere. Selv om det ble født mange kull i Sør-Norge (28), var størrelsen på dem relativt lav. Mye tyder på at bestandene av smågnagere krasjet utover sommeren, men det var betydelig lokal variasjon enkelte steder i sør.

Langs grensefjella fra Sylan til Saltfjellet ble det også født 28 kull. Det ser klart ut til å henge sammen med at bestandene av smågnagere har gått opp.

Venter toppår for smågnagere

– Vi kunne kanskje forventet at det ble født flere kull på Varangerhalvøya, knyttet til utsettingene. Men det er relativt sjelden at fjellreven får valper første leveår, til tross for støtteforing. Trolig vil vi se effekten til  sommeren. Da er det forventet et toppår i smågnagerbestandene lengst i nord, sier Eide.

 På Miljøstatus finner du oversikten over antall registrerte kull tilbake til 1998.

 

 Kontakt Nina E. Eide

 

Les rapporten fjellrev i Norge 2018

 

Les mer om fjellrev på

Felles fjellrev

Avlsprogrammet for fjellrev

Fjellrev i Finnmark (COAT)

 

 

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: