Nyheter

 

Rekordmange fjellrever

Publisert: 12. mars 2013
Tekst: Camilla Næss

Til tross for få ynglinger i 2012, nådde vi likevel en milepæl i arbeidet med å bevare fjellreven i Norge. For første gang siden fjellrevovervåkinga startet har vi identifisert mer enn 100 individer fra DNA. Den norske fjellrevbestanden teller nå anslagsvis 139 fjellrever - en fordobling på få år. 

Rekordmange fjellrever
Den norske fjellrevbestanden er estimert til 139 fjellrever - en dobling på få år. Foto © Lars Inge Dufseth

I 2012 ble det kun registrert en fjellrevyngling i Norge, i sterk kontrast til de 40 dokumenterte ynglingene året før. Nå gir resultatene fra overvåkingen likevel grunn til optimisme.

–Til tross for få ynglinger i 2012, nådde vi likevel en milepæl i arbeidet med å bevare fjellreven i Norge, sier NINA-forsker Øystein Flagstad. For første gang siden fjellrevovervåkinga startet i 2003 har vi identifisert mer enn 100 individer fra DNA.

Forskerne har estimert den norske fjellrevbestanden til 139 voksne fjellrever. Tallene baserer seg på estimerte minimumsbestander i de ulike fjellområdene, og innebærer en dobling av bestandsstørrelsen, fra 55 individer i 2010. Flagstad mener at økningen sannsynligvis skyldes god vinteroverlevelse de siste årene.

–Vi ser en økning i antall individer både i sør og i nord. Vinteroverlevelsen har gitt et godt tilskudd av nye individer til de ulike delbestandene.

 

Ny-etableringer av fjellrev i mange fjellområder

–Vi har observert stabil vinter- og sommeraktivitet ved flere nye lokaliteter og ny-oppsatte fôrautomater, sier Flagstad. Det tyder på ny-etablering av fjellrev i flere av fjellområdene som ligger mellom de tre sydligste kjernebestandene i Skandinavia (Børgefjell/Borgafjäll, Sylane/Helags og Snøhetta/Knutshø).

Det at kjente individer vandrer mellom lange avstander, som Sylan–Helags, Snøhetta og Hardangervidda er en svært positiv utvikling, som øker genetisk utveksling mellom bestandene.

En av årsakene til fjellrevens vedvarende tilbakegang har nettopp vært knyttet til de negative effektene av de små bestandene. Små bestander kjennetegnes gjerne av mindre utvandring og mindre utveksling mellom delbestander. –Hvis denne negative responsen først er snudd, f. eks. gjennom økt utvandring og utveksling mellom delbestander, så kan det være håp om at bestandene har kommet over en terskel hvor fjellrevbestanden gir seg selv positiv drahjelp fremover, forklarer Flagstad.


Seks hvite og en blå fjellrev fanget på kamera i Helags. Foto © Viltkamera Länsstyrelsen Jämtland.

 

Tiltak kan gi en levedyktig fjellrevbestand

Økningen i antall individer er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med å bygge opp en levedyktig fjellrevbestand i Norge. Forvaltningen gjennomfører en rekke tiltak for å berge fjellreven i flere fjellområder.

Utsetting av fjellrevvalper fra avlsprogrammet har gitt reetablering av fjellrevbestanden i Snøhetta og på Finse, samt styrking av bestandene i Saltfjellet og i Sylane. Utsatte rever har sågar etablert seg og fått valper i Sverige. Det gjennomføres støttefôring av fjellreven i mange fjellområder, mens uttak av rødrev har vært begrenset til grensetraktene i Kjølifjellet/Sylane, Lierne og på Varangerhalvøya.

Gjennomføringen av ulike tiltak rapporteres i sin helhet i den ferske rapporten fra «Overvåkingsprogrammet på fjellrev».

Overvåkingsprogrammet som er finansiert av Direktoratet for naturforvaltning, driftes av NINA, mens SNO står for gjennomføringen av feltregistreringene.

Kontakt:

Øystein Flagstad


Les mer om fjellreven:

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: