I 2015 ble det lov å etablere rekreasjonsløyper for snøskuter i Norge. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har sammen med Menon Economics vurdert effekter av lovendringen på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Selv om det er et kontroversielt tema, viser erfaringer fra Tydal og Trysil - som er de to kommunene forskerne har sett nærmere på - at det er mulig å arbeide med etablering av skuterløyper uten å nøre opp under konflikter. Det er delte meninger blant folk, men konfliktnivået i de to kommunene er relativt lavt.

–  Spenninga mellom ulike interesser ligger der, men disse kommunene har langt på veg vist at det går an å være ryddige i prosessen og å prøve å finne en balansegang, sier NINA-forsker Odd Inge Vistad.

Forskerne har både sett nærmere på den kommunale prosessen rundt etablering av løper, og gjennomført en spørreundersøkelse blant innbyggere og hytteeiere i de to store hyttekommunene. I tillegg har de foretatt en nasjonal kartlegging.

Lokalbefolkning og hytteeiere har noe ulikt syn på skuterløyper 

Når det kommer til spørsmålet om en videre utvidelse av løypenettet, har lokalbefolkningen og hytteeierne i de to kommunene ulikt syn på saken. Mens flertallet av lokalbefolkningen er for å utvide løypenettet, er majoriteten av hytteeierne mot.

– Det viser at det er ei grense for hvor langt kommunene bør utvide løypenettet sitt. Hytteeierne er nok i større grad en skigående gruppe, kommenterer Vistad.

Få kommuner har etablert skuterløyper

I den nasjonale kartleggingen fant forskerne at 34 kommuner har etablert løyper for rekreasjonskjøring. Når de så bort fra Nord-Troms, Finnmark (som har lignende løyper fra før) og tidligere forsøkskommuner med rekreasjonsløyper, var det 24 «nye» kommuner. Totalt er det registrert 2509 kilometer rekreasjonsløyper som følge av lovendringen. 

– Det er forholdsvis få kommuner som har fått rekreasjonsløyper for snøskuter på plass, sammenlignet med hva som var forventa, sier Vistad.

Flere kommuner er i en prosess med å få på plass løyper. Men grunneiere kan nekte løyper på sin grunn, samtidig er det forbudt med løyper i nasjonale villreinområder og i verneområder, og strenge begrensninger der det er tamreindrift.  

Er kunnskapsgrunnlaget om effekter for friluftsliv og naturmangfold godt nok?

Når det gjelder hensyn til friluftsliv og naturmangfold, så har kommunene anledning til å prioritere skuter framfor friluftsliv dersom de ønsker det, og dersom de har alternative kvalitetsområder å drive friluftsliv på. Premisset er at friluftsliv skal vurderes – men det er opp til lokalpolitikerne å bestemme om snøskuterløyper skal prioriteres i det enkelte område.

I både Tydal og Trysil er løypene holdt utenfor verneområder og begge kommunene har gjort det de er formelt pålagt. Det er eksisterende kunnskapskilder som er brukt for å vurdere konsekvensene for naturmangfold, men deler av kunnskapsgrunnlaget har blitt kritisert i høringer og klager. Spørsmålet er om det faglige grunnlaget for å vurdere disse andre interessene er godt nok, og forskerne peker på at det er viktig å vurdere samlet effekt av alle løypetraseene i en kommune, ikke bare av enkelttraseer. I begge eksempelkommunene er det ønsker om utvidelse av snøskuternettet og forskerne påpeker at den samlede belastningen på andre interesser kan forsterkes. De anbefaler derfor at det bør gjennomføres breie evalueringer i alle kommuner med rekreasjonsløyper, etter standardiserte kriterier, nettopp for å sikre en helhetlig utvikling som tar hensyn til de mange ulike interessene i utmarka

Les mer: NINA Rapport 1887: Løyper for rekreasjonskjøring med snøskuter

Kontakt: Odd Inge Vistad 

• 15 desember 2020
• Tekst: Anne Olga Syverhuset
• Antall visninger: 7333